– Bibelen er i sentrum for alt vi gjør
– Behovet for Bibelen blir ofte undervurdert av mennesker i Vesten, fordi de tenker at hvis man trenger en bibel, så bare kjøper man en. Men mange har ikke mulighet til det, når de sliter med å ha nok å spise.
Marjorie Niyungeko har et mildt, men bestemt uttrykk.
Juristen, og den tidligere lagrettedommeren i burundisk rett, har vært en av de mest fremtredende skikkelsene innen bibel- arbeidet i Afrika de siste tiårene.
– Alle programmene vi driver bidrar til en endring av folks liv. Vårt program for lese- og skriveopplæring oppleves kanskje merkelig for vestlige mennesker. Men for oss har det enorm betydning. I Afrika finnes til og med pastorer som ikke kan lese.
– De prestene som mangler lesekunnskap oppsøker andre kristne, som leser høyt for dem, og forklarer dem meningen med bibeltekstene. Påfølgende søndag vil presten forrette til sin menighet om det han har hørt fra andre, forklarer Marjorie.
Lese- og skriveopplæringen er selvsagt viktig for pastorer og kirkeledere, men lesekunnskap hjelper hele folket til å bli kjent med Guds ord, formidle det til andre, og ellers orientere seg i samfunnet.
– Leseopplæring er virkelig misjon, slår Marjorie fast.
Borgerkrigen
– Da jeg 1. september 1995 begynte som generalsekretær i Bibelselskapet måtte jeg øyeblikkelig sette meg inn i de økonomiske betingelsene for arbeidet, forteller hun.
Men det var ikke eneste utfordringen: Fra 1993 hadde det rast en borgerkrig mellom hutu og tutsi-befolkningen i Burundi. Landets første demokratisk valgte president var blitt drept. Den tidligere generalsekretæren i Bibelselskapet var også visepresident i parlamentet, og også han ble drept sammen med presidenten. Bibelselskapet hadde dermed stått uten leder i to år.
Under disse forholdene var det Marjorie Niyungeko kom med i bibelarbeidet.
– For meg føltes det likevel som å komme hjem. Etter å ha vokst opp under en prekestol, og etter å ha gjenfunnet min tro, virket det som et godt og riktig valg å jobbe med Bibelen for menneskene.
– Jeg tenkte at jeg i arbeidet som generalsekretær ville bygge meg selv som kristen og bekrefte min frelse gjennom tjenesten, sier Marjorie.
Utfordringer
En stor utfordring for oss har vært at Bibelselskapet forplikter seg på interkonfesjonalitet. Vi skal favne om både protestanter og katolikker, noe jeg personlig setter pris på. Men det har også medført store utfordringer:
– Da vi publiserte et prøvehefte som inneholdt en ny bibeloversettelse til kirundi*, brukte vi et navn på Jesus Kristus som ikke ble akseptert. I vårt land uttales og skrives navnet «Jesus Kristus» noe ulikt i katolsk og protestantisk tradisjon. Så hvis vi bruker den ene skrivemåten i våre bibler, betyr det at den andre parten ikke godtar den.
Utro tjener
– En annen utfordring i min tjeneste handlet om en person i staben som hadde forsøkt å underslå midler. Bedrageriet ble avslørt, men jeg så hva som var blitt forberedt. Da jeg konfronterte personen, innrømmet hun først å stå bak, og bad om tilgivelse.
Senere gikk personen tilbake på tilståelsen – og nektet å ha noe med svindelen å gjøre.
– Dette opplevde jeg som svært vanskelig. Selvsagt kunne jeg tilgi, men da måtte personen stå for det som var gjort. En slik medarbeider kunne jeg ikke ha tillit til. Jeg sov ikke på flere dager, men innså til sist at hun måtte sies opp. Da saksøkte hun oss, men hun vant ikke fram med søksmålet, forteller Marjorie.
To år senere kommer denne personen til Bibelselskapets kontor sammen med sin pastor. Hun bekjente på nytt det som var gjort, og bad igjen om tilgivelse.
– På tross av at jeg har vært dommer i rettsvesenet, var jeg antakelig naiv. Jeg trodde at slike ting ikke kunne skje i et kristent miljø. Men jeg lærte av denne episoden - at man finner alle typer mennesker også i kristen sammenheng.
Traumebehandling
– Hva er de kommende behovene for Bibelselskapet i Burundi?
– Det er et behov som ikke er et nytt, men som stadig er der: Som Bibelselskap skal vi være til stede for en befolkning som har gått gjennom alle smertene en borgerkrig medfører, og som har ødelagt forholdet mellom mennesker.
Borgerkrigen i Burundi var hovedsakelig etnisk betinget, men hutuer og tutsier er tett sammenvevd, blant annet gjennom ekteskap. Når vold skjer mellom folkegruppene, kan også familier bli ødelagt, eller de må leve med dype sjelelige sår.
– Derfor er det fortsatt et stort behov for traumelindring – både i kirkene, men også for befolkningen som helhet, sier Marjorie.
Det var lenge vanskelig for de katolske og protestantiske menighetene å komme sammen om prosjekter. Gjennom traume-behandlings-programmet Bibelselskapet driver, har kirkene erfart hvordan Bibelselskapet hjelper deres medlemmer og de kristne – uavhengig av konfesjon.
– Dette har virket til å bygge ned frontene, og også det er jeg stolt av, og takknemlig overfor Gud at han har hjulpet oss som Bibelselskap til å oppnå en grad av for- soning.
Bibeldistribusjon
– Tidligere hadde vi prosjekter for gratis distribusjon av bibler. Men vi har erfart at slik distribusjon kan misbrukes.
Enkelte ganger har Bibelselskapet avslørt at det er blitt satt opp falske lister med navn for å skaffe mange nok gratis «utdelingsbibler».
– Noen ganger har folk kommet tilbake til oss – for å selge oss biblene vi har delt ut. Vi opererer i et fattig land, og mange er desperate, forklarer Marjorie.
– Vi har nå forlatt prinsippet om gratis distribusjon. I stedet introduserer vi Bibelen – blant annet gjennom leseopplærings- programmene eller et prosjekt som heter «Tro kommer ved å lytte» («Faith comes by hearing»). Det er et bibelsk lytteprogram. Når mennesker har gjennomført grunnopplæringen, vet vi hvem i gruppen som ikke har en bibel, og vi gir Bibelen til dem vi vet vil bruke den godt.
– Selv om vi forsøker å drive vårt arbeid så bærekraftig som mulig, trenger vi hjelp til å skaffe bibler, og til å drifte alle de store og små prosjektene som forandrer liv, hel-breder og gir frelse.
– Vi støtter og oppruster kirkene, og vi besørger bibler til menighetene. Det er en stor, stor oppgave, og en oppgave som aldri tar slutt, sier Marjorie.
