Det er Bibelselskapet i Kamerun som står bak den spesielle leiren. Skjønt den er ikke veldig spesiell i dette landet. For her har Bibelselskapet i flere år hatt et prosjekt som de kaller Esther, et prosjekt for unge jenter som enten er mødre, gravide eller seksuelt misbrukt.

– Bibelens historie om den foreldreløse Esther forteller om en ung jente i en vanskelig livssituasjon som utrettet mye. Hun ble etter hvert dronning og reddet hele folket. Vi ønsker å løfte fram Esther som et forbilde for unge jenter som har det vanskelig i livet, sier Jacqueline Zoutene som er prosjektleder i Bibelselskapet i Kamerun og leirsjef på noen av «Esther-leirene».

Hun forteller at det var Yaya, pastor i den største lutherske menigheten i Ngaoundere, som spurte om det var mulig å arrangere denne leiren. Han så at det var mange utsatte jenter i menigheten.

Ngaoundéré

Søndag 25. september dukket det opp 37 spente jenter på konferansesenteret som den lutherske kirken og Det Norske Misjonsselskap eier sammen. Her var det i sin tid mer enn 100 norske misjonærer. Nå er det bare en håndfull tilbake. Det betyr at det er mange senger og hus ledige. De unge jentene skal på leir her.

– Mange av jentene var nok litt engstelige da de kom. Selv om de fleste av dem kommer fra området rundt Ngaoundere, er det mange som ikke kjenner noen andre her, forteller Jacqueline.

Det går ikke lenge før isen er brutt. Det sørger ikke minst de 19 barna for, som er med sine mødre på leir. De finner snart lekekamerater. Det store konferanseområdet fylles med lekende barn. Mens kvelden ennå er ung, sørger mødrene for å få dem i seng. Og når barna er lagt, overtar tre frivillige barnepassere ansvaret. De unge jentene er samlet i det som på et norsk leirsted ofte blir kalt «peisestua». Her er det ingen peis, men massevis av god stemning og fortrolige samtaler.

Barmhjertig samaritan

Som på de fleste ungdomsleirer, står forkynnelsen sentralt. Alle som har viktige oppgaver på leiren, er kvinner. Bibeltimene er ved en kvinnelig prest. Temaet for den første bibeltimen er historien om den barmhjertige samaritan. Mange av jentene kjenner seg igjen i mannen som ble slått ned og forlatt av landeveisrøvere.

Når bibeltime og lovsang er over, nærmer klokka seg elleve. De unge mødrene nyter en frihetsfølelse når noen andre tar ansvar for barna deres, men kjenner samtidig at det er godt å komme tilbake til rommet som gir plass til både dem og de sovende barna.

Kjøkkengjengen

Når jentene og barna våkner om morgenen, kan de finne sin plass i matsalen. Her har en gjeng med tre godt voksne kvinner sørget for at maten står på bordet. Selv om mye av det daglige ansvaret er tatt bort fra jentene for en stund, er ikke leiren noe slaraffenliv. Det er satt opp fysisk trening en time hver morgen, men siden regntiden i Ngaoundere har kommet tidlig i år, blir denne timen byttet ut med prat og erfaringsutveksling.

Ellers er dagsplanen fylt fra morgen til kveld. Esther-prosjektet bygger på tre søyler; åndelige fellesskap og opplæring, traumehåndtering og praktisk opplæring. Hensikten med opplegget er at jentene skal stå støtt i en menighetssammenheng, at de skal jobbe faglig med de nederlag og overgrep de er utsatt for, og at de skal få ideer til hvordan de skal skaffe inntekter til seg og barna.

Jurist og sosionom

Etter Libas foredrag flokker de unge jentene seg rundt henne. Det er langt fra dagligdags for dem at de kan diskutere rettigheter og plikter med en erfaren jurist. Lignende opplegg er det med sosionomer og leger. Mødrene får elementær opplæring i stell og personlig hygiene.

Ellers er deler av opplegget omtrent som en yrkesskole. Jentene får opplæring i og ideer til hva som kan gi inn-tekter. Eksempel på det kan være produksjon av såper og sjampo, samt fletting av kurver og armbånd. Jentene får også elementær opplæring i forretningsdrift.

Samtaler

En viktig del av Esther-leirene er obligatoriske samtaler med en av de voksne lederne som har satt av mye tid til dette. Jaqueline forteller at en av jentene hadde en historie som gikk sterkt inn på henne. Jenta fortalte om seksuelt misbruk og at hennes forhold til foreldrene var ødelagt. Hun hadde tre barn med to forskjellige fedre. Nå er hun overlatt til seg selv, blant annet når det gjelder finansiering av skolegang. Men denne jenta hadde ambisjoner i livet og ville ha en skikkelig utdannelse. For å finansiere denne, lot hun seg bruke av menn som betalte. For tiden hadde hun åtte «kunder».

– Jeg forstod at hun var i en fortvilet situasjon og vi snakket lenge sammen. Hun var klar over at det hun gjorde ikke var riktig, men hun var avhengig av pengene til barna og sin egen skolegang. Opplæringen i praktisk arbeid som kan gi inntekter, kunne være det som skulle til for å komme seg ut av den forferdelige situasjonen, sier Jaqueline.

Finner den ene

Selv om de fleste som deltar på Esther-leirene har et sterkt ønske om å bryte med tidligere livsstil, er Jaqueline klar over at slett ikke alle klarer å gjennomføre det de ønsker.

– Det er ikke mulig at 100 prosent av jentene skal bryte med sitt tidligere liv. Det er en illusjon. Men hvis bare en av jentene reiser hjem og vet at de er elsket av Gud og at de er verdifulle, ja, da er det verd strevet. Jesus forlot jo flokken med 99 sauer for å finne den ene.

Folkehøgskole

Etter hvert som uka går, blir jentene mer og mer sammensveiset. Den siste kvelden begynner alvoret å gå opp for dem. Uken der de er blitt sett og verdsatt er snart over. Det er tid for oppbrudd og dagligliv.

Lørdagen kan minne om det mange opplever siste dag på en norsk folkehøgskole. Tårene renner i strie strømmer, klemmene er mange og avskjeden er hard. Mange av de unge deltagerne betror seg også til lederne om det de har opplevd.

– En av jentene fortalte at hun i løpet av denne uka hadde blitt gjenopprettet. Ja, hun sa faktisk at det føltes som å «stå opp fra de døde,» sier Jaqueline med et stort smil, og konkluderer med at nok en Esther-leir har vært vellykket