– Bibelen det er den eneste boken som kan vise menneskene veien til frelse. Uten Bibelen vil ingen forstå verken Jesus, betydningen av hans gjerninger, eller hans frelsesverk på korset, sier Bayarmagnai Bayardalai.

For enkelhets skyld kaller Bibelselskapets generalsekretær i Mongolia seg bare Magnai, også i møte med internasjonale kontakter.

– Da jeg var 19 år, og førsteårsstudent ved universitetet, ble jeg invitert med til kirken av en medstudent, forteller han.

Der opplevde han et varmt og inkluderende fellesskap, og ikke lenge etter ble han med i en bibelstudiegruppe.

– Jeg ble raskt involvert i de kirkelige aktivitetene. Men det som virkelig tente meg, var likevel forkynnelsen om frelsen.

Brant etter å dele evangeliet

«For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.»

– Disse ordene kan leses, men først når de forstås skjønner man rekkevidden av budskapet. Da forandrer det menneskers liv. Den dagen jeg tok imot Jesus som min frelser er det mest minneverdige øyeblikket i livet mitt, sier Magnai.

Selv om han hadde bakgrunn som ingeniør og en god jobb ved kraftverket i Ulan Bator, hovedstaden i Mongolia, påbegynte han i 2006 teologiske studier – for å kunne tjenestegjøre som pastor i sin kirke.

– Menigheten hadde tette bånd til Det mongolske bibelselskapet, og hvert år deltok jeg som representant ved Bibelselskapets generalforsamling, forteller han.

Slik ble Magnai kjent med Bibelselskapets arbeid og De forente bibelselskaper – og kom med i bibeloversettelsesarbeidet.

I 2012 søkte Bibelselskapet etter en ny generalsekretær.

– Jeg følte et kall til denne stillingen – og fikk den, smiler Magnai.

Bibelselskapet blir til

Det mongolske bibelselskapet ble etablert i 1993 som «komiteen for bibeloversettelse». I 2003 ble stiftelsen anerkjent og registrert hos myndighetene, og endret navnet til «Det forente mongolske bibelselskapet».

De store avstandene og nomadekulturen, som fortsatt er utbredt i landet, gjør at Bibelselskapet i Mongolia hele tiden står overfor andre utfordringer enn vi er vant med fra Norge og Europa.

– Samtidig er mange mongoler nysgjerrige på Bibelen, og på søken etter Guds ord, forteller Magnai.

Mongolia har en stolt historie og rik kultur, men det er også et av landene som gjennom mesteparten av 1900-tallet lå under Sovjetunionens jernhæl. I mange tiår var det store begrensninger for all religiøs aktivitet.

Ifølge enkelte kilder har antallet kristne i Mongolia økt fra kun fire personer i 1989 til om lag 40 000 i 2008. I dag regner man med at om lag to prosent av befolkningen er kristne.

Lang historie

– Når jeg møter ikke-kristne landsmenn, åpner jeg ofte samtalen med å knytte Bibelen til vår rike historie. Før kommunisttiden var det nemlig en levende kirke i vårt land, og de eldste vitnesbyrdene om en mongolsk bibeloversettelse går tilbake til 1300-tallet, forteller Magnai.

Det er ikke så lang tid etter den mongolske storhetstiden, da Djengis Khan etablerte et rike som strakte seg tvers over det asiatiske kontinentet.

– En del tror at Bibelen er en bok innført til Mongolia av amerikanere og europeere med kulturimperialistiske hensikter.

– Når kristendommen og Bibelen kan spores hundrevis av år tilbake, og knyttes til vår mongolske kultur, skjønner mange at det ikke er tilfelle, forteller generalsekretæren.

Den eldste bibeloversettelsen som fortsatt er kjent og tilgjengelig på mongolsk er hele 175 år.

Visjonen

– Vår visjon er å bringe Bibelen til alle mennesker med mongolsk tilhørighet. Det inkluderer både blinde, døve og alle minoriteter. Oppdraget strekker seg også ut over landegrensene – til alle med mongolsk bakgrunn og språk i hele verden, sier Magnai.

I 2014 begynte Bibelselskapet på et prosjekt som skal oversette hele Bibelen fra grunnspråkene til moderne mongolsk.

– Det gamle testamentet ble fullført i fjor, og nå arbeider vi med Det nye testamentet, sier han.

Vest i landet lever en forholdsvis stor kasakhisk minoritet. I samarbeid med Bibelselskapet i Kasakhstan arbeides det også med å gi denne gruppen tilgang til Guds ord på deres språk.

For å nå ut i det store landet arrangeres det «Bibelens dag» i hver provins.

– I morgen deltar jeg på bokmessen i Erdenet, landets nest største by, sier Magnai.

Fra hovedstaden Ulan Bator er det sju timers kjøretur på smale veier.