Jesaja

Jesaja er en av de viktigste profetene i Det gamle testamentet. Profeten Jesaja er den boken i Det gamle testamentet som brukes oftest ved tekstlesningene i Den norske kirkes gudstjenester og den boken Jesus leste fra i synagogen.

Folk lurer ofte på

Profeten Jesaja levde på 700-tallet f.Kr. Han var aktiv som profet fra ca. 736 til 700 f.Kr. Budskapet fra kapittel 40 til 66 handler om hendelser som skjedde på 500-tallet f.Kr., Derfor regner mange bibelforskere med at boken inneholder ordene fra en, kanskje to profeter til. Andre holder fast på at Jesaja godt kunne tale om hendelser som først skjedde mange år senere.

Jesaja tegner et veldig sterkt bilde av Gud. Han slår fast at det bare finnes én Gud, Israels Gud. På den tiden var det ellers vanlig at man hadde mange guder, én gud for solen, én for månen, én for livet, én for døden osv. Men i Det gamle testamentet, og derfor også i kristendommen, er det bare plass til én eneste Gud. Denne Gud har skapt alt og er herre over alle ting. Det er få steder det er beskrevet så sterkt som hos Jesaja.

I den siste delen av boken til profeten Jesaja står det fire poetiske stykker som kalles sangene om Herrens lidende tjener. Den mest kjente står i Jesaja kapittel 53. Ordene i denne sangen fører tankene i retning av Jesus som lider og dør på korset, og slik har sangen blitt tolket gjennom store deler av den kristne historien.

Jesaja

Det er fordi vi der finner tekster som kristne helt fra begynnelsen har lest som profetier om Jesus. Navnet til Jesaja er hebraisk og betyr «Herrens frelser». Navnet er dannet av samme rot som navnet Jesus.

Profeten Jesaja
Profeten Jesaja levde på 700-tallet f.Kr. Han var aktiv som profet fra ca. 736 til 700 f.Kr. Men budskapet fra kapittel 40 til 66 handler om hendelser som skjedde på 500-tallet f.Kr., Derfor regner mange bibelforskere med at boka inneholder ordene fra en, kanskje to profeter til. Andre holder fast på at Jesaja godt kunne tale om hendelser som først skjedde mange år senere.

Dom og frelse
Både Jesaja og 2. Kongebok forteller at Jesaja ble valgt av Gud til å fortelle israelittene om to helt motstridende ting, nemlig dom og frelse. Gjennom profeten Jesaja ville Gud fortelle folket at de hadde vært ulydige, og at det ville føre til alvorlig straff, de ville nemlig bli bortført til Babylon. Men han ville også trøste dem og fortelle at historien ikke ville ende der.

David og Jesus
I den forbindelse talte Jesaja om en rest som skulle bli igjen når folket gikk under. Fra den skulle det skyte fram en kvist, Isais stubb, som det står i Jes 11,1. Kong David var sønn av Isai, og kristne har til alle tider lest denne profetien som en profeti om Jesus. Marias mann, Josef, stammet ifølge evangeliet etter Matteus fra David, og samtidig er Jesus i evangeliene beskrevet som en ny David.

Du kan lese mer om Jesus og David her.

Rene lepper
Før Jesaja kunne begynne å profetere, renset en engel leppene hans med glødende kull. Det var en symbolsk handling, som gjorde ham klar til den nye oppgaven som profet: Leppene hans ble renset for hans egne menneskeord, slik at de ordene han skulle tale i framtiden skulle være Guds ord. For akkurat det var profetenes oppgave: å tale på vegne av Gud.

Sinne og kjærlighet
Profeten Jesaja talte som nevnt om dom og frelse. Det er et godt bilde på at det kristne budskapet er et budskap om en Gud som tåler menneskenes ulydighet og synd. Men Gud er samtidig tålmodig og elsker fremdeles menneskene han har skapt.

Det er altså mulig å finne flere ting om forholdet mellom Gud og mennesker i en og samme bok i Bibelen. Man kan si det på den måten at hver gang menneskene tenker at Gud har forlatt dem, så skaper han en ny start.

Den eneste Gud
Jesaja tegner et veldig sterkt bilde av Gud. Han slår fast at det bare finnes én Gud, Israels Gud. På den tiden var det ellers vanlig at man hadde mange guder, én gud for solen, én for månen, én for livet, én for døden osv. Men i Det gamle testamentet, og derfor også i kristendommen, er det bare plass til én eneste Gud.

Denne Gud har skapt alt og er herre over alle ting. Det er få steder det er beskrevet så sterkt som hos Jesaja. Derfor er det også en del av gudsbildet i denne boken at Gud står bak både lys og mørke, det gode og det onde. Gudsbildet som blir tegnet er derfor nokså komplisert.

Herrens lidende tjener
I den siste delen avJesaja-boken er det fire poetiske stykker som kalles sangene om Herrens lidende tjener. Den mest kjente står i Jesaja kapittel 53. Ordene i denne sangen fører tankene i retning av Jesus som lider og dør på korset, og slik har sangen blitt tolket gjennom store deler av den kristne historien.

«Blomstre som en rosengård»
Den danske salmedikteren Nikolai F. S. Grundtvig har diktet adventssalmen «Blomstre som en rosengård» over noen av Jesajas profetier i kapittel 35. Her forteller Jesaja om en lykkelig tilstand, der lamme går, blinde ser og døve hører. Kristendommen tolker det som en profeti over det som skjedde da Jesus kom til verden. Han helbredet syke og ga stumme mennesker stemmen igjen. Han åpnet for livet og gjorde dom til frelse.