Judas

Det vi først får vite om Judas i Det nye testamentet er at han var en av Jesu tolv apostler. I Joh 12,6 får vi vite at han hadde ansvar for disiplenes pengekasse, men at han også stjal penger fra den.

Da Jesus og disiplene hans kom opp til Jerusalem til påske, oppsøkte Judas selv øversteprestene og de skriftlærde. Han spurte dem hva de ville gi ham for å avsløre hvor de kunne finne Jesus og pågripe ham uten at det skulle bli opptøyer eller uro.

Judaskysset

Skjærtorsdag avslørte Jesus at han ville bli forrådt, og han fortalte disiplene sine at han visste hvem det var som skulle gjøre det. Det var den som dyppet brødet i fatet samtidig med Jesus. Judas forlot bordet og måltidet etter at han på den måten hadde blitt utpekt. Om kvelden, etter måltidet, gikk Jesus til Getsemanehagen. Judas førte øversteprestenes soldater dit og viste vaktene hvem Jesus var ved å kysse ham. Han forrådte altså Jesus med et kyss. Derfor er uttrykket «judaskyss» et uttrykk vi fortsatt i dag bruker om det ultimate forræderi.

Judas angrer

I Matt 27,3 står det at Judas angret det han hadde gjort. Han forsto at hans forræderi hadde forårsaket at Jesus ble dømt til døden. Han prøvde å levere tilbake de tretti sølvpengene han hadde fått av øversteprestene, men verken dem eller andre av Jesu fiender ville ta imot dem. Judas kastet derfor pengene fra seg.

Ettersom pengene ble oppfattet som urene blodpenger kunne de ikke gå tilbake til tempelkassen. I stedet brukte de pengene til å kjøpe en tomt der fremmede kunne begraves. Til og med de menneskene som betalte Judas, og var hans medsammensvorne i å forråde Jesus, tok altså avstand fra ham.

Etter dette hengte Judas seg. Vi kan lese om det i Matt 27,5. I Apg 1,18 er det en mer fargerik beskrivelse av hvordan han døde.. Det er vanskelig å vite hvilken av disse skildringene som gir det beste bildet av hva som skjedde.

Hvorfor forrådte han Jesus?

Det vi til gjengjeld ikke kan lese noe om i Det nye testamentet er hvorfor Judas handlet som han gjorde. Det nærmeste vi kan komme en forklaring er at han i Joh 13,27 og i Luk 22,3 står beskrevet som et redskap for Satan. Begge steder er det veldig kort beskrevet at Satan fôr i ham. Han hadde altså ikke selv noen vilje i forhold til det han gjorde, men likevel hadde han ansvaret.

Utover dette viser forræderiet, spesielt det som foregikk ved det siste kveldsmåltidet, til et motiv fra Salme 41 i Salmenes bok i Det gamle testamentet: «Selv min venn som jeg stolte på, han som spiste ved mitt bord, løfter hælen imot meg». Det at Judas forrådte Jesus på Skjærtorsdag blir på den måten innledningen til Langfredag, da Jesus ble forlatt av alle.