Moses

1. Mosebok forteller at israelittene kom til Egypt som Josefs familie og dermed som æresgjester. Men da Moses ble født flere hundre år senere hadde deres etterkommere blitt så tallrike at den nye faraoen var bekymret for at de skulle bli for mange. Derfor ble israelittene gjort til slaver, og farao befalte til og med at alle nyfødte guttebarn skulle drepes. Denne fortellingen kan man lese om i 2. Mosebok.

Moses i sivkurven

Da Moses ble født skjulte moren ham derfor og la ham i en sivkurv som hun satte ut på Nilen slik at han skulle ha en sjanse til å overleve. Datteren til Farao fant ham og tok ham til seg som sin egen sønn. Derfor vokste israelitten Moses opp hos Farao.

Da han ble voksen viste Gud seg for Moses i en brennende tornebusk. Han ble kalt til å lede israelittene da Gud ville føre dem ut av Egypt og tilbake til Kanaans land som han hadde lovet Abraham, Isak og Jakob. I det hele tatt viste Gud seg flere ganger for Moses enn for noen andre i hele Bibelen.

De ti landeplagene og den første påsken

Moses gikk til Farao for å få ham til å gi israelittene fri, men Farao nektet. Da sendte Gud ti plager over Egypt, blant annet pest, mørke og gresshopper. Til slutt kom den verste plagen av alle: En Herrens engel gikk gjennom gatene i byen og slo i hjel alle de førstefødte i hver familie.

Israelittene hadde på forhånd fått en advarsel fra Gud gjennom Moses. De skulle derfor redde seg fra dødsengelen ved å slakte et lam og smøre blodet fra det på dørstolpene. Engelen gikk forbi de husene der det var blod på dørstolpen. Men han gikk inn i alle andre hus. For å stoppe denne tiende plagen måtte Farao gi israelittene lov til å reise fra Egypt.

Det er denne hendelsen som danner bakgrunnen for den jødiske påsken. Du kan lese mer om påsken her.

Det røde hav

Da den tiende plagen var borte, ombestemte Farao seg og satte etter israelittene med soldatene sine. Israelittene hadde da soldatene til Farao bak seg og Det røde hav foran seg. Men Moses delte havet, slik at det ble tørt land midt gjennom det. Israelittene kunne derfor gå tørrskodde gjennom havet, men da egypterne fulgte etter, slo vannet over dem, og de druknet.

Moses i ørkenen

Israelittene kom så inn i Sinai-ørkenen. Der begynte de fort å synes synd på seg selv, fordi de var i ørkenen og ikke ved «kjøttgrytene i Egypt». Der hadde de nok vært slaver, men de fikk i hvert fall mat. I ørkenen manglet de først vann, så brød og etter hvert kjøtt. Gud ga dem mat, men det var ikke nok.

Denne vandringen gjennom ørkenen er et kjent motiv i vår kultur. Til og med uttrykket «en ørkenvandring» sier noe om det. På den andre siden var folket også nær Gud i ørkenen. Derfor var ørkenen både et gudsforlatt sted og et sted der Gud var nær hos sitt folk. Det var også et sted der noe nytt kunne oppstå.

Moses og loven

I ørkenen tok Gud med seg Moses opp på fjellet Sinai, og ga ham to steintavler med de ti bud. Senere dikterte han også en svært omfattende lov som fyller det meste av 3. og 4. Mosebok.

Gud inngikk en pakt med Moses på folkets vegne. Ifølge denne pakten ville Gud være med sitt folk og være deres Gud, hvis de holdt loven og holdt seg til Gud. Loven, Tora, som den heter på hebraisk, er derfor noe av det viktigste i jødedommen.

Speiderne og Guds vrede

Da folket endelig nærmet seg Kanaans land sendte de tolv speidere inn for å utforske området. De kom tilbake og fortalte at landet var befolket med kjemper som de umulig kunne stå seg mot. Da begynte folket igjen å klage og ønsket seg tilbake til Egypt. Enda en gang avslørte de at de ikke stolte på Gud.

På grunn av dette bestemte Gud seg for å la dem vandre rundt i ørkenen i 40 år. Han ville være sikker på at alle de som dro ut fra Egypt var døde før deres etterkommere fikk komme inn i Kanaans land.

Moses i konflikt med Gud

Moses var Guds utvalgte, kanskje i større grad enn noen andre i Bibelen, bortsett fra Jesus. Alt det Gud ville si til sitt folk, sa han gjennom Moses. Moses fikk også mange ganger det han ba om når han gikk i forbønn for folket når Gud var sint på dem.

Men Moses kom også til å gjøre Gud sint. Det skjedde da han ikke stolte på at Gud ville ha omsorg for folket sitt. Han ba til Gud om å skaffe israelittene vann, men han trodde likevel ikke helt på at det kunne skje. Denne mangelen på tillit gjorde at Gud heller ikke ville la Moses komme inn i det landet som han gjennom 40 år hadde ført sitt folk fram mot.

Moses i Det nye testamentet

I Det nye testamentet møter vi Moses en eneste gang. Det er da disiplene får se Jesu herlighet på fjellet i Matt 17,1-8. Her vil evangelisten vise oss at Jesus ikke bare er et menneske, men også Gud. Jesus tar med seg tre av disiplene sine opp på et fjell og på fjellet snakker Jesus med Moses og profeten Elia.

Utover dette hører vi ikke mer direkte om Moses i Det nye testamentet, men i høy grad indirekte, fordi Loven hadde en stor plass i bevisstheten både hos jødene og hos Jesus. På den ene siden sa Jesus at han ikke ville forandre et komma i loven. På den andre siden brøt han den om og om igjen, for eksempel ved å helbrede på sabbaten, som var den jødiske hviledagen.

Gud og hans folk

Den lange fortellingen om Moses er ikke minst en fortelling om Gud og hans folk. Den handler om at man skal stole på Gud, og den handler om at selv om Gud blir sint så er han også en Gud som vil være sammen med sitt folk.

Moses i kunsten

Da Moses kom ned fra fjellet med steintavlene og de ti bud forteller Bibelen at ansiktet hans strålte med en overjordisk glans, fordi han hadde vært så nær Gud. En gammel skrivefeil fra den gang man skrev av Bibelen for hånd, gjorde at det i stedet kom til å stå at han kom ned fra fjellet med horn. Derfor er ofte Moses i kunsten blitt avbildet med horn i pannen, for eksempel av Michelangelo.

Blant annet i tegnefilmen «Prinsen av Egypt» og i den gamle storfilmen «De ti bud» kan man se hvordan filmindustrien fremstiller historien om Moses.

Moses var ikke bare den som ledet israelittene ut fra slaveriet i Egypt, Han var også den som mottok åpenbaringen fra Gud til sitt folk, og som forkynte det Guds hadde sagt, for folket sitt. Moses er derfor så viktig at de jødiske menighetene i Norge og Norden er oppkalt etter ham og har navnet Det mosaiske trossamfunn.