Nådetid for Cuba

Det føles som en nådetid på Cuba. Folket søker Gud som aldri før, og kirkene fylles av stadig nye mennesker som ønsker å tro på Jesus. I denne situasjonen har Bibelselskapet en stor oppgave: å hjelpe kirkene med å skaffe nok bibler til alle de nye kristne.

Damaris Reyes Miranda (51) med en familiebibel fra Bibelselskapet. Hun leder barne- og ungdomsarbeidet i adventistkirken i Artemisa, en by ikke langt fra hovedstaden Havanna på Cuba.
Damaris Reyes Miranda (51) med en familiebibel fra Bibelselskapet. Hun leder barne- og ungdomsarbeidet i adventistkirken i Artemisa, en by ikke langt fra hovedstaden Havanna på Cuba.

I gamle dager snakket en gjerne om «nådetid». Ordet var et forsøk på å beskrive følelsen av at Gud var nær – at avstanden mellom himmel og jord føltes kortere enn vanlig, og at Gud kalte mennesker til å følge ham. Denne følelsen får vi når vi besøker Cuba i dag. Det føles som om det er en helt spesiell åpenhet for Gud her. Folket på Cuba søker Gud som aldri før.

360 000 kilometer

Den hvite bibelbilen kan stå som et tegn på lengselen etter Gud: Da vi var på Cuba i 2013, hadde Bibelkommisjonen nettopp fått en bil i hende, og kilometertelleren stod på 100 kilometer. Den nøkterne varebilen hadde blitt betalt av norske givere et par år tidligere.

Ti år senere blir vi hentet i den samme bilen. Nå står telleren på 360 000 kilometer. Så langt har den kjørt, fram og tilbake på Cuba, med bibler i lasterommet. Bilen er nesten like fin; bare slitasjen i lasterommet vitner om alle kartongene med bibler som er lastet inn og ut.

– Menighetene roper «Halleluja!» når vi kommer med bibler, sier lagersjef Randy Ramos Prado (33).

Et vanskelig liv

Samtidig har livet de siste årene blitt stadig vanskeligere for folk flest.

Koronapandemien var en katastrofe for Cuba. Turistene uteble, og mange mistet inntektene som turistindustrien gav. Den påfølgende inflasjonen har truet med å gjøre livet umulig å leve for folk.

– En halvkilo med bønner koster nå en femtedels månedsinntekt, sukker Alain Montano, som leder bibelarbeidet på øya.

– Og du må ut med en halv månedslønn for et brett med egg.

I denne situasjonen er det mange som mister håpet. Mange prøver å finne andre utveier og blir ulovlige immigranter til USA eller andre land. Når vi spør Alain etter mennesker vi møtte under våre besøk for fem eller ti år siden, er svaret ofte at «Nei, hun reiste i fjor».


Lagersjef Randy Ramos Prado (33).

«Menighetene roper «Halleluja!» når vi kommer med bibler.»

Lagersjef Randy Ramos Prado (33). -

Krise for familiene

Mange fedre reiser fra landet for å finne arbeid. Men det kan ta lang tid før de får penger nok til å sende hjem til familien. I mellomtida må kvinnene prøve å berge livet for seg og barna. I desperasjon må noen også ty til prostitusjon og annet nedverdigende arbeid, og hele familier blir ødelagt.

– Det er krise for familiene på Cuba, sier Alain Montano.

Derfor satser Bibelselskapet på å gi bibler til familier. Prosjektet «Bibelkurver» vil hjelpe dem ved å gi dem bibler både til barna, ungdommene og de voksne. Kurvene kan også inneholde en bibel i stor skrift til bestemor, siden en husstand på Cuba ofte rommer tre generasjoner.

Aldri større muligheter enn nå

I denne situasjonen er det mange som vender seg til kirkene. De kommer for å finne et håp og en trøst som kan hjelpe dem gjennom et vanskelig liv. Aldri har så mange søkt til kirkene som akkurat nå.

– Det er bare kirkene som tilbyr folket håp, sier Alain.

Sammen med alle kirkene står det nylig vedtatte Bibelselskapet, som arbeider for å skaffe bibler til alle som ønsker seg en. Alain beskriver dagens situasjon med disse ordene:

– Aldri har Cuba hatt større vanskeligheter enn nå – men aldri har kirken hatt større muligheter enn i dag.


80 ulike kirkesamfunn

Det er minst 80 ulike kirkesamfunn på Cuba, over 40 av dem tilhører ulike deler av pinsebevegelsen. Bare halvparten av disse er så langt registrert som kirker.

Den katolske kirken har flest (døpte) medlemmer, men når det gjelder aktivt forhold til kirken er det nok et flertall som tilhører en av de mange protestantiske kirkene. Når det er sagt, gleder vi oss stort over at én av fem cubanere hver uke er deltakere på en gudstjeneste eller et møte, langt flere enn hva vi er vant til her i Norge.