Faste med Peter Halldorf – Dag 4
Fasten er ikke en åndelig triatlon med fokus på hva vi skal avstå fra, den er en øvelse i kjærlighet og oppmerksomhet. Når vi setter av tid til dette, vil kjærligheten fornyes og spire fram fra dypet av vårt hjerte. Peter Halldorf er kjent for å grave dypt i skattene i vår felles kristne tradisjon. Her er et utvalg servert som en god porsjon reisekost for fastetidens vandring.
Usikkerhetens teologi
Vi kan forholde oss til vår uro og bekymring på ulike måter. En er å prøve å unngå eller eliminere årsakene ved å skaffe oss større trygghet og mer kontroll. Bygge murer mot det vi oppfatter som skremmende. Bevæpne og forsikre oss mot fiender, reelle eller innbilte.
En annen tilnærming er å utvikle en «usikkerhetens teologi». Det innebærer at vi slutter fred med usikkerheten og aksepterer det faktum at vi alle er mer sårbare enn vi liker å innrømme. Alt det uvisse, det vi nødig ønsker velkommen, kan frigjøre frimodighet, kreativitet og troskraft når vi ikke lenger oppfatter det ukjente som trusler mot våre forestillinger om hvordan livet burde være.
Det er denne kraften og frimodigheten som forbløffer Jesus i samtalen med den pågående kanaaneiske kvinnen. Midt i sin dype svakhet er hun fri og sterk, uinteressert i logikk og argumenter. Skal vi altså forakte fornuften? Nei, den er gitt oss av Gud og er en stor gave. Samtidig er også den merket av fallet og derfor upålitelig som eneveldig veiviser. Som alt annet må den passere korset for å bære fruk- ten som gir evig liv.
Under vandringen gjennom vår dypeste svakhet blir vi tatt i Åndens skole. Der føres vi inn i en annen slags kunnskap. «Det er et under jeg ikke forstår, det er så høyt at jeg ikke kan fatte det.» Hva er det David synger om, som er så ufattelig? Svaret finner vi i verset før: «Bakfra og forfra omgir du meg, du har lagt din hånd på meg.» Eller med profeten Jesajas ord: «Fra jeg var i mors liv, har han husket mitt navn.» Han synger om Guds fullstendige kunnskap om hvert enkelt menneske.
Frigjort fra begjæret etter å kontrollere liv og død venter det oss en dypere tillit. Den navnløse kvinnen som kommer til Jesus med sin plagede datter, er bruden fra Høysangen som utbryter: «Men ansikt til ansikt med ham må jeg overgi meg.» Hun er et vitne om at troen kan bli sterk og fri ved å leve med en grunnleggende usikkerhet.
Herre, du har innført en ny ordning der de første er de siste og de siste de første. Omvend oss fra alle falske forestillinger om hva som gjør oss lykkelige, så vi kan gjøre dine prioriteringer til våre: trofast kjærlighet og rettferdighet. Amen.
12Salig er det mennesket som holder ut i fristelser. For når han har stått sin prøve, skal han få livets seierskrans, som Gud har lovet dem som elsker ham.
Les mer:
21Så dro Jesus derfra og tok veien til områdene omkring Tyros og Sidon. 22En kanaaneisk kvinne fra disse traktene kom og ropte: «Herre, du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg! Datteren min blir hardt plaget av en ond ånd.» 23Men han svarte henne ikke et ord. Disiplene kom da og ba ham: «Bli ferdig med henne, hun roper etter oss.» 24Men han svarte: «Jeg er ikke sendt til andre enn de bortkomne sauene i Israels hus.» 25Da kom hun og kastet seg ned for ham og sa: «Herre, hjelp meg!» 26Han svarte: «Det er ikke rett å ta brødet fra barna og gi det til hundene.» 27«Det er sant, Herre», sa kvinnen, «men hundene spiser jo smulene som faller fra bordet hos eierne deres.» 28Da sa Jesus til henne: «Kvinne, din tro er stor. Det skal bli som du vil.» Og datteren ble frisk fra samme stund.
6Det er et under jeg ikke forstår, det er så høyt at jeg ikke kan fatte det.
1Hør på meg, dere kyster, lytt, dere folk fra det fjerne! Herren kalte meg før jeg ble født, fra jeg var i mors liv, har han husket mitt navn.
10Jeg var en mur, og brystene mine som tårn; men framfor hans øyne har jeg blitt lik en som finner fred.