Jona 2,1-11
Profeten Jona må være definisjonen av en feilslått profet. Tanken på at Gud kan komme til å finne på å vise nåde mot assyrerne var så forferdelig at Jona ikke så noen annen utvei enn å flykte.
Å ta på seg skylda
«Det var ikke meg!» Utsagnet kommer gjerne på refleks. Ønsket om å unnslippe skyld bor dypt i de fleste av oss. Men sånn var ikke Jona. Han tok på seg skylda for stormen, og det var vel egentlig både rett og rimelig. Det førte ham ut på dypt vann. En fiskemage høres vel ikke så veldig forlokkende ut, men for Jona var det nåde. Han takket Gud for hans frelse.
Det var en annen som også innrømte skyld. Og det var verken rett eller rimelig. Ja, det var så urimelig at døperen Johannes protesterte da Jesus kom og ville døpes. Han som var helt uten skyld, tok på seg all verdens skyld og skam. Han ble spottet og hånt, pint og plaget for vår skyld.
For Jona gikk det tre dager fra håpløshet til trygg grunn under beina. For Jesus gikk det tre dager fra uverdig død til full seier. – Tre dager som forandret alt. Og gjør vi som Jona – innrømmer vår synd og skyld – blir Jesu seier vår seier.Anvendelsesspørsmål
- Hva er det første du tenker når du vet du har gjort noe du ikke burde?
1Herren sendte en stor fisk for å sluke Jona, og Jona var i buken på fisken i tre dager og tre netter. 2Jona ba til Herren sin Gud fra fiskebuken. 3Han sa: Jeg kalte på Herren i min nød, og han svarte meg. Jeg ropte om hjelp fra dødsrikets dyp, og du hørte meg. 4Du kastet meg i dypet midt ute på havet, strømmen omga meg. Alle dine brenninger og bølger slo over meg. 5Jeg tenkte: Jeg er drevet bort fra dine øyne. Skal jeg aldri mer få løfte blikket mot ditt hellige tempel? 6Vannet lukket seg om strupen, dypet omringet meg, sivet viklet seg rundt hodet. 7Jeg sank ned til foten av fjellene. Bommene på jordens porter slo igjen bak meg for alltid. Men du, Herre, min Gud, førte meg levende opp av graven. 8Da livet mitt ebbet ut, husket jeg på Herren, og bønnen min nådde til deg, til ditt hellige tempel. 9De som holder seg til vind og tomhet, har sviktet sin kjærlighet. 10Men jeg vil ofre til deg med takkesang. Det jeg har lovet, vil jeg holde. Frelsen kommer fra Herren. 11Da talte Herren til fisken, og den spydde Jona opp på tørt land.
Les mer
1Til korlederen. En salme av David, 2da profeten Natan kom til ham etter at han hadde vært hos Batseba. 3Vær meg nådig, Gud, i din kjærlighet, stryk ut mitt lovbrudd i din store barmhjertighet! 4Vask meg ren for skyld og rens meg for min synd! 5For mine lovbrudd kjenner jeg, min synd står alltid for meg. 6Mot deg alene har jeg syndet, det som er ondt i dine øyne, har jeg gjort. Derfor har du rett når du taler, du er ren når du feller dom. 7Ja, med skyld ble jeg født, med synd ble jeg til i mors liv. 8Se, du gleder deg over sannhet i mitt indre, du lærer meg visdom i det skjulte. 9Ta bort min synd med isop, så jeg blir ren, vask meg, så jeg blir hvitere enn snø. 10La meg få oppleve fryd og glede, la lemmene du knuste, få juble. 11Skjul ditt ansikt for mine synder, utslett all min skyld!
38Noen skriftlærde og fariseere tok da til orde og sa: «Mester, vi vil gjerne se deg gjøre et tegn.» 39Men han svarte dem: «En ond og utro slekt krever tegn, men den skal ikke få noe annet tegn enn Jona-tegnet. 40For slik profeten Jona var i buken på den store fisken i tre dager og tre netter, slik skal Menneskesønnen være i jordens dyp i tre dager og tre netter. 41Folk fra Ninive skal stå fram i dommen sammen med denne slekten og dømme den. For de vendte om da Jona forkynte sitt budskap – og her er mer enn Jona!