Jona 3,1-10
Profeten Jona må være definisjonen av en feilslått profet. Tanken på at Gud kan komme til å finne på å vise nåde mot assyrerne var så forferdelig at Jona ikke så noen annen utvei enn å flykte.
Et utsendt vitne
Hvor lenge er det siden du opplevde at noen ble kristne? For mange av oss er nok ikke det hverdagskost. Vi ber og håper gjerne på vekkelse, men tror vi virkelig at det vil skje?
Kanskje tvil var en av årsakene til at Jona kvidde seg for å dra til Ninive? Kanskje han var redd for å bli avvist? Eller var redd for å provosere? Men Gud sendte ikke Jona dit uten grunn. Ninive var Guds prosjekt. Gud hadde forberedt folkets hjerter så de var klare for å ta imot hans budskap.
Det er lett å kvie seg og la tvilen lage høye barrierer når Jesus ber oss om være hans vitner. Men når vi sendes ut, er vi med på Guds prosjekt – noe han har drevet med i lang tid. Han kaller på mennesker og forbereder hjerter. Og våger vi å lytte til Guds stemme og følge de innskytelsene Gud gir oss, kan vi få sånne overraskelser som Jona fikk.
Vi skal være med å befolke himmelen. Blir du med?
Anvendelsesspørsmål
- Hva vil det si å være et vitne?
1Herrens ord kom til Jona for andre gang: 2«Stå opp og gå til storbyen Ninive! Det budskapet jeg gir deg, skal du rope ut over byen.» 3Jona sto opp og gikk til Ninive, slik Herren hadde sagt. Men Ninive var en stor by for Gud, tre dagsreiser lang. 4Jona begynte å gå innover i byen, og da han hadde gått en dagsreise, ropte han: «Ennå førti dager, og så skal Ninive bli ødelagt!» 5Da trodde folket i Ninive på Gud. De ropte ut en faste og kledde seg i sekkestrie, både store og små. 6Da kongen av Ninive hørte om dette, reiste han seg fra tronstolen og tok av seg kongekappen. Han kledde seg i sekkestrie og satte seg i aske. 7Han lot rope ut i Ninive: «Etter påbud fra kongen og hans stormenn: Ingen, verken mennesker eller dyr, storfe eller småfe, må smake noe som helst. De skal ikke beite og ikke drikke vann. 8De skal kle seg i sekkestrie, både mennesker og dyr, og rope til Gud av alle krefter. Hver og en skal vende om fra sin onde vei og fra sine overgrep. 9Hvem vet, kanskje Gud vil snu om og angre og vende seg bort fra sin brennende vrede, så vi ikke går under.» 10Gud så hva de gjorde, at de vendte om fra sin onde vei. Da angret Gud på det onde han hadde sagt at han ville gjøre mot dem, og han gjorde det ikke.
Les mer
16Men de elleve disiplene dro til Galilea, til fjellet der Jesus hadde sagt han ville møte dem. 17Og da de fikk se ham, falt de ned og tilba ham; men noen tvilte. 18Da trådte Jesus fram og talte til dem: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. 19Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler: Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn 20og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.»
1Siden utpekte Herren syttito andre og sendte dem ut foran seg, to og to, til hver by og hvert sted som han selv skulle besøke. 2Og han sa til dem:«Høsten er stor, men arbeiderne få. Be derfor høstens herre sende ut arbeidere for å høste inn grøden hans. 3Gå av sted! Jeg sender dere som lam blant ulver. 4Ta ikke med dere pengepung, ikke veske og ikke sko. Stans ikke på veien for å hilse på folk. 5Men når dere kommer inn i et hus, skal dere først si: ‘Fred være med dette hjemmet!’ 6Og bor det et fredens menneske der, skal freden deres hvile over ham. Hvis ikke, skal den vende tilbake til dere selv. 7Bli boende der i huset og spis og drikk det de byr dere! For en arbeider er verd sin lønn. Flytt ikke fra hus til hus! 8Og når dere kommer inn i en by og de tar imot dere, så spis det de setter fram for dere! 9Helbred de syke der og si: ‘Guds rike er kommet nær til dere!’ 10Men når dere kommer inn i en by der de ikke tar imot dere, så gå ut på gatene og si: 11‘Selv støvet vi har fått på føttene i byen deres, kan dere beholde, vi børster det av oss. Men det skal dere vite: Guds rike er kommet nær.’ 12Jeg sier dere: På dommens dag skal Sodoma slippe lettere enn den byen.
17De syttito kom glade tilbake og sa: «Herre, til og med de onde åndene er lydige når vi nevner ditt navn!» 18Da sa han til dem: «Jeg så Satan falle ned fra himmelen som et lyn. 19Ja, jeg har gitt dere makt til å tråkke på slanger og skorpioner og makt over alt fiendens velde. Ingenting skal skade dere. 20Og likevel: Gled dere ikke over at åndene lyder dere, men gled dere over at navnene deres er blitt innskrevet i himmelen!»