Alt til sin tid – Dag 1
Er det noen mening med livet? Forkynneren konkluderer med at verken visdom, rikdom, filosofisk gransking, nytelser eller hardt arbeid kan lede ut av tomheten. Men han trekker ikke ateismens slutning og ikke pessimismens. Han ser Guds virksomme hånd – Gud gjør alt. Gud er ikke et emne Forkynneren gransker og stiller kritiske spørsmål til. Gud er den trygge grunnen han fester sin tro og tillit til, hans kilde til livet.
Andakt
Verden har forandret seg mye siden Forkynnerens tid. Spranget fra
steinplater og papyrus til elektroniske skjermer er enormt! Men selv om
mye er totalt forandret, er noe fortsatt det samme: menneskenaturen. Og
den smertefulle sannhet er at vi – på tross av store fremskritt –
fortsatt må kjempe mot egoisme og trangen til egen vinning – hver eneste
dag. Og når vi tror vi har opplevd bedring, går vi på en smell, igjen
og igjen. Ja, det vi presterer i oss selv er forgjeves og forgjengelig.
Men vi er allikevel ikke uten håp. Leser vi videre i Bibelen, ser vi hvordan Gud svarer på ropene fra alle som synes livet er forgjeves og forgjengelig. I Jesus har vi gått fra død til liv – fra forgjeves og forgjengelig til liv og overflod.
1Ord av Forkynneren, sønn av David og konge i Jerusalem. 2Forgjeves, sier Forkynneren, forgjeves og forgjengelig – alt er forgjeves! 3Hva har mennesket igjen for sitt strev, for alt det strever med under solen? 4Slekter går, og slekter kommer, men jorden er alltid den samme. 5Solen går opp, og solen går ned, så lengter den tilbake til stedet der den går opp. 6Den skinner og vandrer mot sør, så vender den og vandrer mot nord, mens vinden snur og skifter og tar fatt på sin rundgang igjen. 7Alle elver renner ut i havet, men havet blir ikke fullt; dit elvene før har rent, fortsetter de å renne. 8Alle ting går sin strevsomme gang, menneskets ord strekker ikke til. Øyet blir ikke mett av å se, og øret blir ikke fullt av å høre. 9Det som har skjedd, skal atter skje, og det som ble gjort, skal gjøres på nytt. Intet er nytt under solen. 10Blir det sagt om noe: «Se, dette er nytt», har det likevel hendt i tidligere tider, lenge før oss. 11Ingen minnes det som før har hendt. Og det som skal komme, vil heller ingen minnes i slektene som følger. 12Jeg, Forkynneren, var konge over Israel, i Jerusalem. 13Jeg la meg på hjertet å undersøke og granske med visdom alt som blir gjort under himmelen. Det er et ondt strev Gud har gitt menneskene å plage seg med. 14Jeg betraktet hver gjerning som blir gjort under solen. Se, alt er forgjeves, som å gjete vinden! 15Det som er kroket, kan ingen rette opp. Det som mangler, kan ingen telle. 16Jeg sa i mitt hjerte: Se, jeg har vunnet større visdom enn noen som har hersket i Jerusalem før meg. Mye har jeg lært å kjenne av visdom og kunnskap. 17Jeg la meg på hjertet å lære hva som er visdom, og hva som er dårskap og uforstand. Da fant jeg at også dette er som å gjete vinden. 18For med stor visdom følger store kvaler. Den som øker sin kunnskap, øker sin smerte.
Les mer:
54Og når dette forgjengelige er kledd i uforgjengelighet og dette dødelige er kledd i udødelighet, da oppfylles det som står skrevet: Døden er oppslukt, seieren vunnet. 55Død, hvor er din brodd? Død, hvor er din seier? 56Dødens brodd er synden, og syndens kraft er loven. 57Men Gud være takk som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus! 58Derfor, mine kjære søsken, stå fast og urokkelig. Arbeid raust og rikelig for Herren! For dere vet at i Herren er ikke deres strev forgjeves.
20Hvor er da de vise, hvor er de skriftlærde, hvor er denne verdens kloke hoder? Har ikke Gud vist at verdens visdom er dårskap? 21For da verden ikke brukte visdommen til å kjenne Gud i hans visdom, besluttet Gud å frelse dem som tror, ved den dårskapen som vi forkynner. 22For jøder spør etter tegn, og grekere søker visdom, 23men vi forkynner en korsfestet Kristus. Han er en snublestein for jøder og dårskap for hedninger, 24men for dem som er kalt, både jøder og grekere, er Kristus Guds kraft og Guds visdom. 25For Guds dårskap er visere enn menneskene, og Guds svakhet er sterkere enn menneskene.
8Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere. 9Når vi nå er blitt rettferdige ved Kristi blod, hvor mye mer skal vi ikke da gjennom ham bli frelst fra vreden! 10For mens vi ennå var Guds fiender, ble vi forsonet med ham ved hans Sønns død. Når vi nå er forsonet, hvor mye mer skal vi ikke da bli frelst ved hans liv! 11Ja, ikke bare det, vi har også vår stolthet i Gud, ved vår Herre Jesus Kristus, han som har gitt oss forsoningen.
5Om noen blant dere mangler visdom, skal han be til Gud, som villig og uten å bebreide gir til alle, og han skal få.