Alt til sin tid – Dag 4
Er det noen mening med livet? Forkynneren konkluderer med at verken visdom, rikdom, filosofisk gransking, nytelser eller hardt arbeid kan lede ut av tomheten. Men han trekker ikke ateismens slutning og ikke pessimismens. Han ser Guds virksomme hånd – Gud gjør alt. Gud er ikke et emne Forkynneren gransker og stiller kritiske spørsmål til. Gud er den trygge grunnen han fester sin tro og tillit til, hans kilde til livet.
Andakt
Lykke er et relativt begrep. Det fins mange meninger om hva det er. Men det er verdt å merke seg Forkynnerens ord når han skriver om ensomhet og fellesskap. Forskning, bl.a. «The grand study» – en langvarig psykologisk studie ved Harvard University, konkluderer: Funnet over alle funn er at gode relasjoner gjør oss lykkelige. I studien ble 750 amerikanske menn undersøkt årlig fra 1939 og livet ut, 60 av dem lever fortsatt.
Det er altså bedre å være to enn én. I tillegg er dette er en bibelsk sannhet, like gammel som mennesket.
Vi er skapt til fellesskap. Derfor er det bekymringsverdig å se at troen privatiseres i dagens samfunn. Flere og flere lever ut sin tro borte fra fellesskap og menighet. Men overvei følgende påstand: Du trenger fellesskapet, og fellesskapet trenger deg!
1Igjen så jeg alle de undertrykte, de som lider urett under solen. Se, de undertrykte gråt, og det var ingen som trøstet. Undertrykkernes hånd slo dem, og det var ingen som trøstet. 2Da sa jeg: De døde er lykkeligere enn de levende, de har det bedre enn de som ennå lever. 3Men heldigere enn begge er de som aldri har levd og sett det onde som blir gjort under solen. 4Jeg så at alt strev og all dyktighet kommer av at den ene misunner den andre. Også dette er forgjeves, det er som å gjete vinden. 5Dåren legger hendene i fanget og tærer på sitt eget kjøtt. 6Bedre med en håndfull ro enn begge hender fulle av strev. Det er som å gjete vinden. 7Igjen så jeg på det som er forgjeves under solen: 8En mann kan stå helt alene, uten både sønn og bror, og likevel er det ingen ende på alt hans strev; øynene hans blir ikke mette av rikdom. «Hvem er det da jeg strever for så jeg nekter meg selv alt godt?» Også dette er forgjeves og et ondt slit. 9Det er bedre å være to enn én; de får god lønn for sitt strev. 10For om de faller, kan den ene hjelpe den andre opp. Men stakkars den som er alene! Faller han, er det ingen som kan reise ham opp. 11Når to ligger sammen, blir de varme, men hvordan kan den som ligger alene, holde seg varm? 12Om én blir overvunnet, kan to holde stand. En tretvinnet tråd ryker ikke så fort. 13Det er bedre med en fattig unggutt som er klok, enn en gammel konge som er dum og ikke lenger har vett til å la seg advare. 14En som kom ut av fengselet, ble tatt til konge. Men ennå mens han regjerte, ble det født en fattig gutt. 15Jeg så hvordan alle mennesker som vandret omkring under solen, sluttet seg til denne nye som skulle ta kongens plass. 16Det var ingen ende på alt folket som han ble fører for. Men heller ikke han ble til glede for dem som kommer etter. Også dette er forgjeves, som å gjete vinden.
Les mer:
18Da sa Herren Gud: «Det er ikke godt for mennesket å være alene. Jeg vil lage en hjelper av samme slag.» 19Herren Gud formet alle dyr på marken og alle fugler under himmelen av jord. Han førte dem til mennesket for å se hva det ville kalle dem. Det som mennesket kalte hver levende skapning, det fikk den til navn. 20Mennesket ga navn til alt feet og til himmelens fugler og til alle villmarkens dyr. Men til seg selv fant mennesket ingen hjelper av samme slag. 21Da lot Herren Gud en dyp søvn komme over mannen. Mens han sov, tok han et ribbein og fylte igjen med kjøtt. 22Av ribbeinet Herren Gud hadde tatt fra mannen, bygde han en kvinne, og han førte henne til mannen. 23Da sa mannen: «Nå er det bein av mine bein og kjøtt av mitt kjøtt. Hun skal kalles kvinne, for av mannen er hun tatt.» 24Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde fast ved sin kvinne, og de to skal være én kropp. 25Begge var nakne, både mannen og kvinnen, og de skammet seg ikke for hverandre.
23La oss holde urokkelig fast ved bekjennelsen av håpet, for han som ga løftet, er trofast. 24La oss ha omtanke for hverandre, så vi oppgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger. 25Og la oss ikke holde oss borte når menigheten vår samles, som noen har for vane. La oss heller oppmuntre hverandre, og det så mye mer som dere ser at dagen nærmer seg.
9La kjærligheten være oppriktig. Avsky det onde, hold dere til det gode. 10Elsk hverandre inderlig som søsken, sett de andre høyere enn dere selv. 11Vær ikke lunkne, men ivrige. Vær brennende i Ånden, tjen Herren! 12Vær glade i håpet, tålmodige i motgangen, utholdende i bønnen. 13Vær med og hjelp de hellige som lider nød, og legg vinn på gjestfrihet. 14Velsign dem som forfølger dere, velsign, og forbann ikke. 15Gled dere med de glade og gråt med dem som gråter. 16Hold sammen i enighet. Gjør dere ikke for høye tanker, men hold dere gjerne til det lave, og vær ikke selvkloke. 17Gjengjeld ikke ondt med ondt, ha tanke for det som er godt for alle mennesker. 18Hold fred med alle, om det er mulig, så langt det står til dere. 19Ta ikke hevn, mine kjære, men overlat vreden til Gud. For det står skrevet: Hevnen hører meg til, jeg skal gjengjelde, sier Herren. 20Men: Er din fiende sulten, så gi ham mat, er han tørst, så gi ham drikke. Gjør du det, samler du glødende kull på hans hode. 21La ikke det onde overvinne deg, men overvinn det onde med det gode!
25Legg derfor av løgnen og snakk sant til hverandre! For vi er hverandres lemmer. 26Blir dere sinte, så synd ikke, og la ikke solen gå ned over deres vrede. 27Gi ikke djevelen rom. 28Den som har stjålet, skal ikke lenger stjele, men arbeide og gjøre noe nyttig med sine egne hender, så han kan ha noe å gi til dem som trenger det. 29La ikke et eneste råttent ord komme over leppene. Si bare det som er godt, og som bygger opp der det trengs, så det kan bli til velsignelse for dem som hører på. 30Gjør ikke Guds hellige Ånd sorg, for Ånden er det segl dere er merket med helt til frihetens dag. 31Slutt med all hardhet og hissighet, med sinne, bråk, spott og all annen ondskap. 32Vær gode mot hverandre, vis medfølelse og tilgi hverandre, slik Gud har tilgitt dere i Kristus.