Undrenes Gud
For 20 år siden reiste en mor til Gulfen for å ta jobb som hushjelp. Hun etterlot seg alle sine barn hos faren i India. Den eldste, som måtte ta morens plass, het Sunitha.
– Som 10-åring måtte jeg bli mor for hele familien min, og det var ikke lett.
Sunitha tørker noen tårer. Nå er hun 28 år, og har selv erfart nød, fattigdom og syk dom. Hun har også fått forståelse for at moren måtte reise for å redde familien.
– I India var familien svært fattig. Men vi skjønte at penger fra Kuwait kunne gi oss klær, mat og skolegang.
– Far og mor brydde seg lite om religion, og de hadde ikke noe imot at jeg oppsøkte kirken eller gikk på søndagsskolen – så lenge jeg også stelte med mat, renhold og andre plikter, sier hun.
Bryllupet
Da Sunitha kom i tenårene, begynte en mann fra en høykastefamilie å vise interesse. Etter hvert insisterte han på ekteskap, og foreldrene hennes ga sin aksept.
«Ettersom jeg ikke lenger fikk lov å gå i kirken, satte jeg meg på en benk bak huset vårt. Der kunne jeg høre sangen og mye av det som ble sagt.»
– «Du blir jo giftet inn i en god familie,» sa folk til meg.
Men det viste seg at ektemannen og hele hans familie var avgudsdyrkere.
– De tilbad bilder. Det hadde vi aldri gjort hjemme, og familien hans nektet meg å gå i kirken, forteller Sunitha.
I landsbyen hun kommer fra feirer de kristne utendørs gudstjeneste - med høyttalere.
– Siden jeg ikke lenger fikk lov å gå dit, satte jeg meg på en benk bak huset vårt. Der kunne jeg høre sangen og mye av det som ble sagt.
Det skulle vise seg at ektemannen ikke var like velstående som folkesnakket ville ha det til: Familien fikk snart pengeproblemer og andre vanskeligheter.
– Jeg fortalte Prasad, mannen min, at jeg alltid hadde fått hjelp når jeg ba til Jesus: ‘Kanskje vil det endre livene våre om vi sammen går til kirken, du og jeg?’
Han lot det få en sjanse, og han ble med meg til gudstjeneste. Det skulle ikke mer til. Ikke lenge etterpå mottok han Jesus som frelser.
– Vi ble begge døpt i India, smiler Sunitha.
Til Kuwait
Likevel var den økonomiske situasjonen uendret. For mange blir det da naturlig å søke løsninger man allerede kjenner. For Sunitha handlet det om å gjøre som moren:
– Jeg samlet sammen det vi hadde av penger, og reiste til Kuwait. Til å begynne med jobbet jeg som hushjelp.
Hjemme i India hadde ektemannen ansvar for felles barn, men var ensom og fortvilet. Dessverre fant han ut at alkohol kunne være en hjelp mot tunge tanker:
– Han var fortsatt snill, men alkoholen gjorde det vanskelig for ham å arbeide, og han hadde ikke krefter til å ta vare på barna, forklarer Sunitha.
«Da han kom på sykehus måtte alle pengene jeg tjente brukes til dyr medisinsk behandling. Men ingenting hjalp.»
Sykdom
Prasad fikk problemer med leveren, og ble innlagt på sykehus.
– Da han kom på sykehus måtte alle pengene jeg tjente brukes til dyr medisinsk behandling. Men ingenting hjalp.
Sunitha reiste tilbake til India. Ektemannen hadde blitt overført til et offentlig sykehus, men fikk ingen hjelp – og lå kun i sengen for å dø.
På skjærtorsdag møtte hun en prest på sykehuset:
– Ved sykesengen sa han til meg: ‘Det holder ikke at bare du ber. Din mann må innse at han har feilet og syndet, og han må selv be Gud om tilgivelse og nåde. Da vil Herren utføre et mirakel’.
Underet
På langfredag lå ektemannen fortsatt i koma. Neste dag var det påskeaften:
Prasad hadde våknet og åpnet øynene: – «Når kom du tilbake fra Kuwait?» spurte han. Prasad var ikke klar over at hans kone hadde våket over ham på sykehuset de siste dagene.
– ‘I drømme har jeg snakket med Jesus, og bedt om tilgivelse og frelse’, sa han.
– Fra den dagen ble mannen min forandret. Han begynner hver dag med bibellesning og bønn, og på mirakuløst vis er leveren hans også fullstendig helbredet, forteller Sunitha.
– Jeg har legejournaler som bevitner dette.
Ivrig viser hun fram mobiltelefonen med bilder av en frisk ektemann.
– Min mann har nå begynt en helt egen misjon i landsbyen vår, og han deler Guds ord og historien om hvordan Jesus på mirakuløst vist har helbredet ham – og mange kommer til tro.
Jeansie
«Jeg kommer fra fattigdom, og jeg kom hit til Kuwait for å søke arbeid. I kirken møtte jeg mennesker som snakker språket mitt.
Her traff jeg også Ashok, mannen min, og vi giftet oss. Da min «sponsor» (arbeidsgiver) fant ut at jeg ventet barn, sa han opp arbeidskontrakten – for han antok at jeg ikke kunne jobbe like mye som gravid.
Uten sponsor var jeg plutselig ulovlig i landet, men jeg ville ikke forlate min mann. Flere ganger ble jeg stoppet av kuwaitisk politi, men med Guds hjelp ble jeg heldigvis ikke arrestert.
Til sist fant min mann en ny huspost til meg. Så inntil videre kan hele familien være sammen her i Kuwait. Vi har begge med egne øyne sett hvordan Jesus kan virke i menneskers liv, og vi er begge døpt i denne menigheten.»
Alt om Bibeldagen
Bibler til Gulfen
- Bibel-verktøy for barn og unge
- Folder med kort orientering om årets tema
- PowerPoint-presentasjoner på nynorsk og bokmål
- Film, artikler og reportasjer
- Innspill til preken/tale og forslag til forbønn
