– Jeg vil bli kirurg, sier hun. Stolt og ivrig viser hun fram bilder på mobilen. Der er hun i praksis med skalpellen på det medisinske fakultetet i Maracaibo.

Utdanningen er seksårig, men på grunn av rask progresjon har hun kort tid igjen før hun kan begynne på den medisinske spesialiseringen.

Hennes fulle navn er Nayeli Maria Pushaina, der «Pushaina» referer til stammen hun tilhører i wayuu–folket.

Nord i millionbyen Maracaibo finner vi den beryktede bydelen Idelfonso Vázquez. Det er her Nayeli har vokst opp, i nabolaget San Juan, som i mange år var beryktet for kidnappinger, drap og voldtekter.

– Det var ikke lett å være barn i dette området. Jeg og søskenene mine var ofte redde, vi hadde heller ingen pappa som kunne forsvare oss. Mange av jentene i nabolaget var tvunget til å prostituere seg for å få mat – og akkurat her, på hjørnet, samlet bandittene seg og solgte dop, sier Nayeli og peker.

Tro og mot

På den tiden var «Lys og liv i Kristus» ennå ikke etablert som kirke og samlingspunkt i nabolaget. Den er en av menighetene som pastor Luis Fernandez jevnlig har tilsyn med.

– Halve livet mitt har jeg vært bekjennende kristen, forteller Nayeli, som i dag er 22 år.

– Vi gikk ikke i kirken da jeg var barn, men mamma hadde en gudstro – og hun delte den med oss barna, særlig etter at pappa forlot oss.

– Da jeg var 11 år gammel, var både mamma og bestemor syke, og de ønsket begge at noen skulle be for dem. Jeg gikk derfor ut i gatene og lette etter noen som kunne hjelpe med det. Heldigvis møtte jeg to pastorer – og de kom hjem til oss og ba, både for mamma og bestemor, men også for hele familien.

– Vi ble alle invitert til kirken, og siden den gangen har vi vært en del av menigheten her i San Juan.

Trygg havn

Kirken ble en trygg havn for Nayeli og familien. Med fem barn var situasjonen likevel desperat for Nayelis mor. På et eller annet vis måtte hun finne en måte å forsørge barna.

– Mamma reiste til Colombia og søkte jobb der. Vi har kontakt, og vi ber for hverandre. Hun sender oss av og til penger, og hun støtter meg så godt hun kan med studiene. Etter at hun dro, var jeg likevel etterlatt helt alene med søsknene mine – og måtte bli «reservemor» for dem, forteller Nayeli.

Likevel ga hun ikke opp drømmen om å bli lege. For å komme inn på legestudiet måtte Nayeli gjennom en rekke tøffe inntaks-prøver:

– Jeg har lett for matematikk, fysikk og utregninger. Kunnskapsprøvene i psykologi var vanskelige, men jeg klarte det. Hver dag reiser jeg inn til Zulia-universitetet i sentrum for å studere, og på kveldene er jeg enten hjemme hos søskenene eller her i kirken, sier Nayeli.

Kirkebygget er kun to små rom – med et støpt gulv og et overbygg foran. Den er ikke mer enn ti år gammel, ikke mye yngre enn menigheten – men på disse årene er nabolaget forvandlet.

– Til å begynnne med ble vi ranet flere ganger, tyvene tok med seg alt vi hadde. Men vi var trygge på at Gud hadde en oppgave for oss – nemlig «å være lys og liv» i bydelen. Derfor ga vi aldri opp, sier hun.

Søppel og nåde

I hele denne delen av Maracaibo by ser vi fraflyttede hus og tomter. De er etterlatt av mennesker som har søkt lykken i utlandet, og husene blir umiddelbart gjort om til små, lokale søppelplasser. Kun renset vann kan drikkes, og det kommer mange ganger i plastflasker.

Mens naturen selv tar seg av organisk avfall, blir plastflaskene liggende igjen – ved forlatte hus, tomter, bekkefar og veikanter. Det er ingen offentlig renovasjon.

Nayeli ser ikke dette. Hun ser bare hvordan Gud har endret menneskene:

– Takket være Gud, har alt forandret seg. Det skjedde gradvis.

Noen av «bandittene», som hun kaller dem, reiste fra bydelen, noen døde, noen ble fengslet. Samtidig kom det stadig flere mennesker til kirken.

– Da jeg var 15-16 år, fikk jeg ansvar for menighetens trosopplæring. Dessuten er jeg sekretær for pastorene og jeg leder dansegruppen.

– Noen ganger har jeg vært trist og bekymret fordi jeg ikke kun kan fokusere mer på studiene, men i tillegg har alt ansvar som «reservemor» for søskenene. Men jeg er takknemlig fordi de alle, med Guds hjelp, går på skolen og også er en del av menigheten.

– Hver dag merker jeg at kjærligheten min til Gud øker. Jeg er heldig som har en bibel, og den er blitt min manual for livet. Den gir meg veiledning, trøst, styrke og viser meg hva jeg skal gjøre, og hvordan jeg skal leve.

– Når jeg er ferdig utdannet lege, vil jeg vie livet mitt til å hjelpe andre mennesker og til å ære Gud, sier Nayeli.

• Be om beskyttelse for Nayeli og hennes søsken, og at de fortsatt skal ha mot og uthold- enhet til å utføre sitt arbeid og ha en positiv innflytelse i lokal- miljøet.
• Takk for mulighetene Nayeli har fått til gjennomføre en utdanning, og be om at hun om kort tid når målet om å bli kirurg.
• Be for «Lys og liv i Kristus»-kirken, og hele samfunnet i San Juan i Maracaibo, slik at menigheten fortsetter å være en kilde til håp og forandring i nabolaget.