Jobs bok - Dag 5
Elifas har gransket hvordan ting henger sammen, derfor mener han at han vet hvorfor ting skjer: «Ja, dette har vi gransket og slik er det» (vers 27) .
Han sier mange ting om Gud, som i og for seg stemmer, men i denne sammenhengen tar han likevel feil, siden han legger falske premisser til grunn.
Dette er en lærdom vi gjerne kan ta med oss: Vi skal være veldig tilbakeholdne med å dømme andre og tro vi kjenner alle sammenhenger. I sjelesorgens verden vil det alltid være rett å lytte til den vi skal veilede, ikke tro vi vet hva mennesker trenger før vi har lyttet.
I et tilfelle kom en mann i rullestol til forbønn i et kristent møte. Forbederne begynte med en gang å be om helbredelse for mannen. Var ikke det innlysende at det var det han hadde behov for? Det viste seg at han ikke hadde tatt imot Jesus som frelser, og nå ville han gi sitt liv til ham.
Elifas har talt forbi Job. Job synes dette ikke har noe med ham å gjøre.De to første kapitlene gir oss en mulighet til å forstå.
Anvendelsesspørsmål
- Kan jeg hjelpe en venn i nød uten å lytte først?
1Rop bare! Er det noen som svarer? Til hvem av de hellige vender du deg? 2Uro tar livet av den dumme, sinne dreper den godtroende. 3Jeg så den dumme slå rot, men brått måtte jeg forbanne hans bolig. 4Barna hans var vergeløse, knust i porten, og ingen hjalp dem. 5De sultne spiste opp avlingen hans, tok den, selv blant torner; og de tørste grep etter hans gods. 6For ulykke skyter ikke opp av støvet, og lidelse gror ikke opp av jorden. 7Men mennesket er født til lidelse, gnister som flyr høyt i været. 8Selv ville jeg heller ha vendt meg til Gud, ja, til ham ville jeg ha overgitt min sak, 9han som gjør storverk ingen kan granske, og under ingen kan telle. 10Han gir regn over jorden, sender vann ut over markene. 11Han reiser de nedbøyde opp, redder de sørgende i sikkerhet. 12Han knuser de listiges planer, deres verk lykkes ikke. 13Han fanger de vise i deres list, snedige planer er forhastet. 14Om dagen møter de mørke, ved middagstid famler de som om natten. 15Så redder han den fattige fra de mektiges sverd, munn og hender. 16Da blir det håp for den svake. Ondskapen lukker sin munn. 17Salig er den som Gud viser til rette. Du skal ikke forakte formaning fra Den veldige! 18For han sårer, og han forbinder. Han knuser, og hans hånd leger. 19Gjennom seks trengsler berger han deg, og i den sjuende skal ulykken ikke nå deg. 20I uår frir han deg fra døden og i krig fra kvasse sverd. 21Du er trygg for stikkende tunge og frykter ikke kommende ulykke. 22Du ler av ulykke og hungersnød og frykter ikke dyrene på jorden. 23For du har en pakt med steinene på marken. Villdyrene holder fred med deg. 24Du får oppleve fred i dine telt, når du går over eiendommen, mangler du ingenting. 25Du får oppleve at ætten vokser, dine etterkommere blir som gress på jorden. 26Du går i grav i moden alder slik kornbånd samles i rett tid. 27Ja, dette har vi gransket, og slik er det. Hør det og ta det til deg!