Jobs bok - Dag 4
I kapittel 4 og 5 kommer den første av Jobs venner, Elifas, med sitt et innlegg. Vennene kom for å trøste og vise medfølelse i de forferdelige plagene Job opplevde. Han er en ribbet mann, har mistet alt: rikdom, barn helse. Job er i den dypeste fortvilelse. Likevel går de til angrep.
Elifas begynner med å rose Job: «Selv har du rettledet mange.» Deretter kommer han med en insinuasjon, om enn på en tilslørt måte: Dette ville ikke hendt hvis det ikke var noe galt i ditt liv. «Tenk etter! Når gikk vel en skyldfri til grunne» (vers 7)? Elifas mener han har hatt en drøm eller åpenbaring: «Et ord listet seg til meg … i nattlige syn» (12–13). Også synet går ut på at det må være noe hos menneskene som forårsaker at de blir knust. Gud kan ikke stole på dem.
Men det var ikke sant at Job ble angrepet fordi han hadde skyld. Anklagen var feil. I kapittel 1,8 har Gud sagt noe om det. Derfor er ikke Elifas til hjelp. Han og de andre to kjenner ikke Gud, de kjenne ikke Job heller.Anvendelsesspørsmål
- Er det en nødvendig sammenheng mellom lidelse og synd?
1Da tok Elifas fra Teman til orde og sa: 2Om noen vil tale til deg, orker du det? Men hvem kan vel la være? 3Selv har du rettledet mange og styrket kraftløse hender. 4Dine ord reiste opp den som snublet. Du ga kraft til skjelvende knær. 5Men nå, når det rammer deg, blir du motløs. Det treffer deg, og du blir lamslått. 6Stoler du ikke på din gudsfrykt? Gir ikke din fromme livsvei håp? 7Tenk etter! Når gikk vel en skyldfri til grunne, hvor ble rettskafne utslettet? 8Jeg ser at de som pløyer ondskap og sår lidelse, høster det samme. 9Når Gud puster, går de til grunne. Når han fnyser, er de borte. 10Løvens brøl, hannløvens skrik og ungløvens tenner er slått ut. 11Rovdyret mangler bytte og dør. Løveflokken blir spredt. 12Et ord listet seg til meg. Jeg hørte det hviske 13i opprivende, nattlige syn mens menneskene sov dypt. 14Skrekken grep meg, og jeg skalv. Redselen gikk gjennom marg og bein. 15Et pust strøk forbi ansiktet mitt, fikk hårene på kroppen til å reise seg. 16Han sto der, men jeg kjente ham ikke, en skikkelse rett for øynene mine. Jeg hørte en hviskende stemme: 17Kan vel et menneske være rettferdig for Gud? Kan en mann være ren for sin skaper? 18Gud stoler ikke engang på sine tjenere, han finner feil hos sendebudene, 19og enda mer hos dem som bor i leirhus og har jord til grunnvoll. De knuses lettere enn møll. 20Fra morgen til kveld blir de tråkket ned. De går til grunne for alltid uten at noen bryr seg om det. 21Teltsnoren rykkes opp. De dør, uten visdom.
Hvis du har glede av denne leseplanen kan du gå inn på denne lenken for å finne ut mer om Logos og for å abonnere på den fullstendige, fysiske utgaven.