Filippi het opprinnelig Krenides. År 358 f. Kr. ble byen erobret av Filip II av Makedonia. Han befestet byen, hentet ut mineraler og ga den nytt navn. Byen ble innlemmet i det romerske imperiet 168 f. Kr. Senere fikk den status som romersk koloni. Det ga innbyggerne fordeler som samtidig ga borgerne grunn til stolthet (Apg 16,12).

Byen lå ved Via Egnatia, hovedveien mellom Roma og Lilleasia. Det ga byen store handelsmessige fordeler, men også forbindelse med ulike religiøse strømninger.

Filippi var den første byen i Europa der Paulus grunnla en kristen menighet. Han kom dit på sin andre misjonsreise (Apg 16,12–40), sannsynligvis år 49 eller 50. Oppholdet ble kort, men det oppsto en livskraftig menighet som deltok ivrig i Paulus’ misjonsvirksomhet Det vokste fram et fortrolig forhold mellom menigheten og Paulus, de sendte ham f.eks. pengegaver ved flere anledninger.

Filipperbrevet har ikke samme oppbygging som flere av de andre Paulusbrevene, der man kan skjelne mellom en dogmatisk og en formanende del. Det drøfter heller ikke opp læremessige spørsmål. Med rette er det kalt et Kristus-brev pga. sitt vitnesbyrd om hva Kristus betyr. Om vi skal finne et hovedtema, må det være gleden, som er hele brevets grunntone.

Brevet er skrevet mens Paulus var fange (1,12f.), sannsynligvis i Rom (i to år), ca. år 60 (Apg 28,16.30).

Brevet kan deles inn slik:

1,1–11: Innledning og forbønn.

1,12–26: Evangeliets fremgang tross Paulus’ lenker.

1,27–3,1: Formaning til enhet, ydmykhet og glede.

3,2–4,1: Advarsel mot judaistene.

4,2–9: Formaning til glede, enighet og mildhet.

4,10–20: Paulus takker for filippernes gavmildhet.

4,21–23: Avslutning.

(Kilde: Bibelens bøger av Flemming Kofod-Svendsen, © LogosMedia, Hillerød, 2004)