Filipperbrevet – Dag 11
Filipperbrevet er med rette kalt et Kristus-brev pga. sitt vitnesbyrd om hva Kristus betyr. Om vi skal finne et hovedtema, må det være gleden, som er hele brevets grunntone.
8Til slutt, søsken: Alt som er sant og edelt, rett og rent, alt som er verdt å elske og akte, alt som er til glede og alt som fortjener ros, legg vinn på det! 9Og alt dere har lært og tatt imot, sett og hørt hos meg, gjør alt dette! Så skal fredens Gud være med dere. 10Det gleder meg stort i Herren at deres omsorg for meg nå skyter nye skudd. Dere har nok hatt omtanke for meg før også, men hadde ikke mulighet til å gjøre noe med det. 11Jeg sier ikke dette fordi jeg led nød, for jeg har lært å klare meg med det jeg har. 12Jeg vet hva det er å ha det trangt, og hva det er å ha overflod. I alt og i alle ting er jeg innviet, å være mett og å være sulten, å ha overflod og å lide nød. 13Alt makter jeg i ham som gjør meg sterk.
Det er ikke sant at det er skjebnen som rår. Den skjebnetroen mange har i dag, har ikke noe med kristen tro å gjøre. Vi oppfordres ikke til passiv resignasjon i forhold til det som møter oss i livet. Nei, Paulus ber sine venner – og oss – gripe fatt livet og være med å forme det selv. Han ber dem legge vekt på det som er positivt og byggende, og la livet preges av det.
Det forutsetter at vi er frie og ikke lar oss styre av ytre rikdom og begjær,for det fører bare inn i ufrihet og jag etter alt det som vi før eller siden må gi fra oss. Blir livet styrt av dette, vil vi etter hvert tape det som gir livet virkelig verdi og som gjør at det varer evig.
Paulus kan vitne om alt det gode livet kan fylles med både i fattigdom og rikdom. Han har lært å nøye seg med det han har. Dermed unngår han at livet tar feil retning og ender i alt det som før eller siden går tapt. Da er det de varige verdier som får vekt og gir livet innhold. Skal det skje, må vi være villige til å ta tak i våre liv, og sørge for at vekten blir lagt på det Gud vil skal prege livet her.