Filipperbrevet – Dag 10
Filipperbrevet er med rette kalt et Kristus-brev pga. sitt vitnesbyrd om hva Kristus betyr. Om vi skal finne et hovedtema, må det være gleden, som er hele brevets grunntone.
1Derfor, mine søsken, som jeg elsker og lengter etter, min glede og min seierskrans, stå fast i Herren, mine kjære! 2Jeg formaner deg, Evodia, og deg, Syntyke: Kom til enighet i Herren! 3Og jeg ber også deg, du som med rette heter Synzygos, om å hjelpe disse to. For de har kjempet med meg for evangeliet, sammen med Klemens og mine andre medarbeidere, de som har navnene sine skrevet i livets bok. 4Gled dere alltid i Herren! Igjen vil jeg si: Gled dere! 5La alle mennesker få merke at dere er vennlige. Herren er nær. 6Vær ikke bekymret for noe! Men legg alt dere har på hjertet, fram for Gud. Be og kall på ham med takk. 7Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus.
Fins det en kilde til glede som aldri blir tom? Fins det en grunn til glede som alltid er like god? En skal ikke være for rask til å svare ja på slike spørsmål. Noen hver av oss har erfaringer for at gledeskilder tørker inn, og at det blir vanskelig å finne gode grunner til glede.
Likevel oppfordrer Paulus vennene sine til alltid å være glade. Og grunnen er ganske enkel: Herren er nær. Det er han som er gledens kilde, det er hans kjærlighet og omsorg som gir grunn til glede. I alt som skifter i livet, står en ting fast for Guds barn: Herren er alltid nær. Først og fremst er han nær ved sin frelsesgave, og den viktigste grunnen til glede er at vi hører Herren til – og har vårt navn skrevet i Livets bok.
Derfor er det ikke så rart at Paulus nettopp her, hvor han taler om den gleden som alltid er der, omtaler sine medarbeidere som dem som har sine navn skrevet i Livets bok. Uansett hva som hender oss som Guds barn, vil vi alltid ha noe å glede oss over. Og denne gleden har vi felles, alle vi som får tro at Herren er nær.