Filipperbrevet – Dag 1
Filipperbrevet er med rette kalt et Kristus-brev pga. sitt vitnesbyrd om hva Kristus betyr. Om vi skal finne et hovedtema, må det være gleden, som er hele brevets grunntone.
1Paulus og Timoteus, Kristi Jesu tjenere, hilser alle de hellige i Kristus Jesus som bor i Filippi, og deres tilsynsmenn og diakoner: 2Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus! 3Jeg takker alltid min Gud når jeg tenker på dere, 4og alltid, i alle mine bønner, ber jeg for dere alle med glede. 5For fra første dag og fram til nå har dere hatt del med meg i evangeliet. 6Og jeg er trygg på at han som begynte sin gode gjerning i dere, skal fullføre den – helt til Jesu Kristi dag. 7Med rette tenker jeg slik om dere alle, for jeg bærer dere i mitt hjerte. Både når jeg er i lenker, og når jeg forsvarer og stadfester evangeliet, har dere alle fellesskap med meg i nåden. 8Ja, Gud er mitt vitne på at jeg lengter etter dere alle med Kristi Jesu hjertelag. 9Og dette ber jeg om, at deres kjærlighet må bli mer og mer rik på innsikt og dømmekraft, 10slik at dere kan forstå og avgjøre hva som er viktig, og stå rene og uten feil på Kristi dag, 11fylt av rettferds frukt som vokser fram ved Jesus Kristus, til lov og ære for Gud.
Paulus skriver til sine venner i Filippi, de første europeerne han fikk føre til Kristus. Det var ikke rart han hadde en spesiell forkjærlighet for dem. Der han sitter og skriver til dem i fengsel i Rom, tenker han nok på synet han hadde i Troas da han så en som kalte på ham (Apg 16, 6–10)! Derfor handler det for ham om det de har felles i den tro han fikk formidle til dem.
Det er nådens fellesskap han beskriver i åpningsversene. Det fellesskapet er ikke avhengig av at de fysisk sett er sammen. Uansett hvor Paulus er, i fengsel eller ute på misjonsreiser, er han sammen med dem – i felles tro og tjeneste. Grunnen til det er at dette er et fellesskap i Jesus Kristus. Han har ført dem sammen. Det skjedde ved at de fikk del i hans nåde ved å høre evangeliet og motta budskapet i tro. Men da er det også nåde at de får ha fellesskap i å bringe evangeliet til andre.
Det er viktig å forstå at fellesskapet vi har som kristne, er nådens fellesskap. Forstår vi at det som binder oss sammen, er behovet for Guds nåde, blir det lettere å se på det vi har sammen enn det som skiller, både i tro og tjeneste.
Bibelreferanser
6Den hellige ånd hindret dem i å forkynne Ordet i Asia; derfor fortsatte de gjennom det frygiske og galatiske området. 7Da de var kommet nesten til Mysia, prøvde de å dra videre til Bitynia, men Jesu Ånd ga dem ikke lov. 8De dro da gjennom Mysia og kom ned til Troas. 9Om natten hadde Paulus et syn. Han så en makedoner som sto og kalte på ham og ba: «Kom over til Makedonia og hjelp oss!» 10Da han hadde hatt dette synet, forsøkte vi straks å komme til Makedonia, for vi skjønte at Gud hadde kalt oss til å forkynne evangeliet der.