Filipperbrevet – Dag 3
Filipperbrevet er med rette kalt et Kristus-brev pga. sitt vitnesbyrd om hva Kristus betyr. Om vi skal finne et hovedtema, må det være gleden, som er hele brevets grunntone.
18Men hva gjør det? Kristus blir forkynt i alle fall, enten det skjer med baktanker eller i oppriktighet, og det er jeg glad for.Ja, jeg skal få mer å glede meg over! 19For jeg vet at dette skal bli min redning, ved at dere ber for meg og Jesu Kristi Ånd hjelper meg. 20Min lengsel og mitt håp er at jeg ikke skal bli til skamme i noe, men at Kristus, nå som alltid, skal bli opphøyd for alles øyne ved min kropp, enten jeg skal leve eller dø. 21Å leve er for meg Kristus, og å dø er en vinning. 22Men hvis jeg får bli i live, kan jeg gjøre et arbeid som bærer frukt, og da vet jeg ikke hva jeg skal velge. 23Jeg kjenner meg trukket til begge sider: Jeg lengter etter å bryte opp og være sammen med Kristus, for det er så mye, mye bedre. 24Men for deres skyld er det mer nødvendig at jeg fortsatt får leve. 25Og fordi jeg er trygg på dette, vet jeg at jeg skal bli i live, ja, bli hos dere alle og hjelpe dere til fremgang og glede i troen. 26Da skal dere få rikelig grunn til å være glade og stolte i Kristus Jesus for min skyld, når jeg kommer til dere igjen.
Her finner vi en av de sterke bekjennelsene fra Paulus: For meg er livet Kristus og døden en vinning.
Det er ikke uten videre lett å gjenta dette etter ham. Jo, første del av dette vitnesbyr-det kan vi lett gjøre til vårt. Som kristne vil vi at livet skal være Kristus og preges av ham. Men er døden en vinning? Hva slags holdning til livet skaper det? – Vi kan lett tenke at vi får konsentrere oss om at livet skal være Krisus, og så får vi tro at dette med døden som vinning får komme i sin tid …
Slik tenkte nok ikke Paulus. Det er nettopp fordi livet er Kristus at døden er en vinning. Og nettopp fordi døden er en vinning, bli livet her ekstra rikt. Det å være en kristen er derfor å få både i pose og sekk. Slik fikk Paulus det vi gjerne kan kalle et luksusproblem: Han visste ikke hva han ønsket for seg selv i tiden som lå foran. På den ene siden kunne kan tenke seg å dra herfra og være hos Kristus, for det måtte opplagt være det beste. Men på den annen side ville hans liv her være det beste for hans venner.
Den som tenker slik, lever rikt. Det er å forstå at som kristne har vi fått både i pose og sekk. Det er å leve i visshet om at det som ellers ville bety tap av alt, åpner for en vinning uten grenser.