Filipperbrevet – Dag 8
Filipperbrevet er med rette kalt et Kristus-brev pga. sitt vitnesbyrd om hva Kristus betyr. Om vi skal finne et hovedtema, må det være gleden, som er hele brevets grunntone.
1Og så, mine søsken: Gled dere i Herren! Jeg blir ikke trett av å skrive det på nytt, og det skal gjøre dere trygge. 2Hold øye med hundene, hold øye med de onde arbeiderne, hold øye med dem som skamskjærer seg. 3For det er vi som er de omskårne. Vi gjør tjeneste ved Guds Ånd, vi har vår stolthet i Kristus Jesus og setter ikke vår lit til det ytre. 4Ytre sett har jeg grunn til selvtillit. Om andre mener de kan sette sin lit til det ytre, kan jeg det enda mer: 5Jeg er omskåret på den åttende dagen, jeg er av Israels folk og Benjamins stamme, hebreer av hebreere, lovlydig fariseer, 6en brennende ivrig forfølger av kirken, uklanderlig i min rettferdighet etter loven. 7Men det som før var en vinning for meg, det regner jeg nå for Kristi skyld som tap. 8Ja, jeg regner alt som tap fordi det å kjenne Kristus Jesus, min Herre, er så mye mer verdt. For hans skyld har jeg tapt alt, og alt jeg har tapt, regner jeg som verdiløst skrap, bare jeg kan vinne Kristus 9og bli funnet i ham, ikke med min egen rettferdighet, den som loven gir, men med den rettferdigheten jeg får ved troen på Kristus. Det er rettferdigheten fra Gud, bygd på tro. 10Da kjenner jeg ham og kraften av hans oppstandelse, får del i hans lidelser og blir ham lik når jeg dør som han 11– måtte jeg bare nå fram til oppstandelsen fra de døde!
Paulus hadde mange menneskelige fortrinn. Noen av dem ramser han opp her. Det gjør han ikke for å rose seg. Tvert imot, han gjør det for å fortelle at de ikke er verd noe. Ja, han går enda lenger. Han betegner dem som tap, og kaller dem for skrap, noe det gjelder å kvitte seg med, noe verdiløst.
Det betyr ikke at menneskelige fortrinn er noe negativt. Mesteparten av det Paulus ramser opp, er noe positivt. Det som gjør alt dette gode til tap og skrap, er at det kan brukes galt. Det kan så lett brukes til å sikre seg i forhold til Gud. Det blir noe en klamrer seg til – for å vise at en verdig til Guds velvilje. Når det skjer, skygger fortrinnene for Kristus og hans nåde.
Her er det bare en ting å gjøre: Kaste dem fra seg som skrap, noe som jeg har alt å tape ved å klamre meg til. I stedet kan jeg gripe det Jesus gir, nemlig den rettferdigheten som mottas ved troen på ham. Da er tap blitt til vinning, for da får vi tak i noe som aldri kan tas fra oss – verken i tid eller evighet.