Dag 31
I påsken feirer vi Jesus som døde på et kors og sto opp igjen fra graven – men hva gjorde han egentlig alle disse årene før den siste påsken? I denne leseplanen setter vi de tre synoptiske evangeliene på siden av hverandre og prøver å finne ut akkurat det.
45Straks etter fikk han disiplene til å gå i båten og dra i forveien over til den andre siden, mot Betsaida, mens han selv sendte folket av sted. 46Da han hadde tatt farvel, gikk han opp i fjellet for å be. 47Da kvelden kom, var båten midt ute på sjøen, og Jesus var alene på land. 48Han så at de slet hardt med å ro, for de hadde motvind. I den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen. Han ville gå forbi dem, 49men da de fikk se ham der han gikk på vannet, trodde de det var et gjenferd, og skrek høyt, 50for alle sammen så ham, og de ble skrekkslagne. Men i det samme talte Jesus til dem og sa: «Vær ved godt mot! Det er jeg, vær ikke redde!» 51Så steg han opp i båten til dem, og vinden stilnet. Men de var helt ute av seg av forundring, 52for de hadde ikke fått forstand av det som var skjedd med brødene; hjertene deres var harde.
Flere tekster
22Straks etter fikk han disiplene til å gå i båten og dra i forveien over til den andre siden, mens han selv sendte folket av sted. 23Da han hadde gjort det, gikk han opp i fjellet for å være for seg selv og be.Da kvelden kom, var han der alene. 24Båten var allerede langt fra land, og den kjempet seg fram i bølgene, for det var motvind. 25Men i den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen. 26Da disiplene fikk se ham der han gikk på vannet, ble de skrekkslagne. «Det er et gjenferd!» sa de og skrek av angst. 27Men i det samme talte Jesus til dem: «Vær ved godt mot! Det er jeg, vær ikke redde!» 28Da sa Peter til ham: «Herre, er det deg, så si at jeg skal komme til deg på vannet.» 29«Kom!» sa Jesus. Peter steg ut av båten og gikk på vannet bort til Jesus. 30Men da han så hvor hardt det blåste, ble han redd. Han begynte å synke, og ropte: «Herre, berg meg!» 31Straks rakte Jesus hånden ut og grep fatt i ham og sa: «Du lite troende – hvorfor tvilte du?» 32Så steg de opp i båten, og vinden stilnet. 33Men de som var i båten, tilba ham og sa: «Du er i sannhet Guds Sønn!»