1. desember

I denne adventskalenderen er det Jesus vi venter på. Det er mange før oss som har ventet på ham. Sporene deres fører oss tilbake til verdens største adventskalender: Det gamle testamentet. Vi ser på tekstene bak noen av lukene der, og følger sporene derifra over til Det nye testamentet.

Til ettertanke

Eselet – trekkdyret – forsto nok ikke hvor viktig oppdraget denne dagen var! Det fikk bære en konge inn i Jerusalem, til høytiden som sto for døren. Kanskje kan jeg være et slikt «esel» som gjør at noen denne jula vil juble «Velsignet er han som kommer i Herrens navn!»

Jesus rir inn i Jerusalem

Matteus 21,1–9

Les i nettbibelen.

1Da de nærmet seg Jerusalem og kom til Betfage ved Oljeberget, sendte Jesus to disipler av sted 2og sa til dem: «Gå inn i landsbyen som ligger foran dere! Der skal dere straks finne et esel som står bundet og har en fole hos seg. Løs dem og lei dem hit til meg! 3Og om noen kommer med spørsmål, skal dere svare: ‘Herren har bruk for dem.’ Da skal han straks sende dem med dere.» 4Dette skjedde for at det ordet skulle oppfylles som er talt gjennom profeten: 5Si til datter Sion: Se, din konge kommer til deg, ydmyk er han og rir på et esel og på trekkdyrets fole. 6Disiplene gikk av sted og gjorde som Jesus hadde sagt, 7og hentet eselet og folen. Så la de kappene sine på dem, og han satte seg opp. 8Mange i folkemengden bredte kappene sine ut over veien, andre skar greiner av trærne og strødde på veien. 9Og mengden som gikk foran, og de som fulgte etter, ropte: Hosianna, Davids sønn! Velsignet er han som kommer i Herrens navn! Hosianna i det høyeste!

Mer å lese

Teksten har mange tråder tilbake til det som står i Det gamle testamentet (GT). Fortellingen viser oss at det som var sagt i den gamle pakten mellom Gud og Israelsfolket, var forvarsler om det som en gang skulle komme. Det som skjedde, hadde sin betydning der og da, men det pekte i tillegg framover, ut over seg selv, derfor kan dette kalles framtidsprofetier.

Sion var et billedlig uttrykk for Jerusalem, og egentlig en betegnelse på hele Guds folk. Sitatet i vers 5 går tilbake til Jesaja 62 og Sakarja 9,9.

Det mengden ropte til slutt, hadde de lært i synagogen. Der ble Salmenes bok brukt i gudstjenesten. Sitatet har sin bakgrunn i Salme 118,25–29.