17. desember

I denne adventskalenderen er det Jesus vi venter på. Det er mange før oss som har ventet på ham. Sporene deres fører oss tilbake til verdens største adventskalender: Det gamle testamentet. Vi ser på tekstene bak noen av lukene der, og følger sporene derifra over til Det nye testamentet.

Bibelno Leseplan Adventsplan
Antall dager 24
Hva Adventskalender

Til ettertanke

Glimt av Gud og erfaring av å høre hva han har å si menneskene! – Vi har fått mulighet til begge deler gjennom Guds Sønn. Idet vi lukker dette året, hører vi hva Gud sier og får vite hvem han er som «bærer alt ved sitt ord». Han bar alt gjennom dette året. Han svikter verken verden eller deg om årstallet skifter.

Du er min Sønn

Hebreerne 1,1-6

Les i nettbibelen.

1Mange ganger og på mange måter har Gud i tidligere tider talt til fedrene gjennom profetene. 2Men nå, i disse siste dager, har han talt til oss gjennom Sønnen. Ham har Gud innsatt som arving over alle ting, for ved ham skapte han verden. 3Han er utstrålingen av Guds herlighet og bildet av hans vesen, og han bærer alt ved sitt mektige ord. Da han hadde fullført renselsen for våre synder, satte han seg ved Majestetens høyre hånd i det høye. 4Slik ble han mye større enn englene, for det navnet han har fått i arv, er så mye større enn deres. 5For aldri har Gud sagt til noen engel: Du er min Sønn, jeg har født deg i dag.Eller, som det også står: Jeg vil være far for ham, og han skal være sønn for meg. 6Og når han på nytt fører den førstefødte inn i verden, sier han: Alle Guds engler skal tilbe ham.

Mer å lese

Det Gud hadde på hjertet var så viktig at det måtte sies mange ganger, slik at det ble hørt og ikke ble glemt. Den første lovnaden om en frelser kom etter syndefallet (1. Mosebok 3,15).

I tida før jul har vi lest flere profetier om det nye som skulle komme (jamfør tekstene fra Jesaja).

Teksten er innom viktige ord som til dømes «Sønnen» (Jesaja 7,14; Lukas 3,21–22) og «navnet» (Jesaja 9,6).

Gud og Sønnen hører sammen (Johannes 10.30). Jesus steig ned for å tjene menneskene og gi livet sitt i stedet for dem, og så steig han opp til Gud. Fordi han gjorde det, er de som tror på ham, hans medarvinger (Romerne 8,17).