6. desember

I denne adventskalenderen er det Jesus vi venter på. Det er mange før oss som har ventet på ham. Sporene deres fører oss tilbake til verdens største adventskalender: Det gamle testamentet. Vi ser på tekstene bak noen av lukene der, og følger sporene derifra over til Det nye testamentet.

Bibelno Leseplan Adventsplan
Antall dager 24
Hva Adventskalender

Til ettertanke

Profeten som sa dette for 2700 år siden, var langsynt: Han så faktisk helt fram til tiden da Fredsfyrsten har fullført sitt fredsrike – det som skal være uten ende. Barnet han så – Guds Sønn – ble født i en verden som er preget av endeløse kriger. Men den som har invitert Fredsfyrsten inn i sitt liv, får en forsmak på fredsriket – den evige freden med Gud – allerede i dag.

For et barn er oss født

Jesaja 9,6-7

Les i nettbibelen.

6For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herreveldet er lagt på hans skulder. Han har fått navnet Underfull rådgiver, Veldig Gud, Evig far, Fredsfyrste. 7Så skal herreveldet være stort og freden uten ende over Davids trone og hans kongerike. Han skal gjøre det fast og holde det oppe ved rett og rettferdighet fra nå og for alltid. Herren over hærskarene skal gjøre dette i sin brennende iver.

Mer å lese

Etter mange år i eksil hadde sorgen og mismotet erobret Guds folk. Framtidstroen var død. Jesaja fikk i oppdrag å vekke den, og hva er mer løfterikt å snakke om og tenke på enn et nyfødt barn? Navnet et jødisk barn fikk, sa hvem det var og avslørte egenskapene det hadde. Dette spesielle barnet vi leser om her, fikk krevende navn (vers 6) og det skulle bli konge i et rike der alt var godt.

David var ikke israelittenes første konge, det var Saul (1. Samuelsbok 10,17–24), men David ble kongen med stor K, og forbildet alle konger skulle måles mot (2. Samuelsbok 5,1–4). Ennå i dag er han israelittenes «landsfader», og jødenes nasjonalsymbol, stjernen, har fått sitt navn knyttet til ham. Navnene i vers 6 passer til sjuende og sist bare på Jesus Messias.

I Det nye testamentet møter vi også uttrykket «brennende iver» brukt i forbindelse med det Jesus gjorde (Johannes 2,13–17).