10. desember

I denne adventskalenderen er det Jesus vi venter på. Det er mange før oss som har ventet på ham. Sporene deres fører oss tilbake til verdens største adventskalender: Det gamle testamentet. Vi ser på tekstene bak noen av lukene der, og følger sporene derifra over til Det nye testamentet.

Til ettertanke

Julebudskapet er ikke bare for dem som kaller seg kristne. Folk fra det fjerne er like selvsagte mottakere som dem Gud først kalte sitt folk. Det startet med Jakob og Israel, og så har oppdraget bredt seg. Vår verden trenger Guds lys, Frelseren. I dag er kallet til å føre folk til Gud ditt.

Du er min tjener

Jesaja 49,1–6

Les i nettbibelen.

1Hør på meg, dere kyster, lytt, dere folk fra det fjerne! Herren kalte meg før jeg ble født, fra jeg var i mors liv, har han husket mitt navn. 2Han gjorde min munn til et kvast sverd, i skyggen av sin hånd skjulte han meg. Han gjorde meg til en spiss pil, i sitt kogger gjemte han meg. 3Han sa til meg: «Du er min tjener, Israel, på deg vil jeg vise min herlighet.» 4Men jeg sa: «Forgjeves har jeg slitt, all min kraft har jeg brukt på tomhet og vind. Min rett er likevel hos Herren, min lønn er hos min Gud.» 5«Og nå», sier Herren, som fra jeg var i mors liv har formet meg til sin tjener for å føre Jakob tilbake til ham så Israel kan samles hos ham – jeg er æret i Herrens øyne, min Gud er min styrke – 6han sier: «Det er for lite at du er min tjener som skal gjenreise Jakobs stammer og føre de bevarte av Israel tilbake. Jeg gjør deg til lys for folkeslag så min frelse kan nå til jordens ende.»

Mer å lese

Dette er den andre av sangene om Herrens tjener. Jødene som var i eksil og hørte denne meldingen fra Jesaja, fikk oppleve at Kyros førte dem tilbake til landet de var drevet bort fra.

Når kristne leser denne sangen, ser de den sammen med de andre tre, og de blir en profeti om Jesus. Jesus leste fra Jesaja i synagogen i Nasaret (Lukas 4,21; Jesaja 42,6–7; Jesaja 61,1–2), og da døperen Johannes var i fengsel og kom i tvil om hvem Jesus var, fikk han en hilsen som minner om disse sangene (Matteus 11,2–5).