Josef i Egypt


Josef var sønn av Rakel og Jakob.
Han kom som slave til Egypt.
Brødrene hans hadde solgt ham.
Han var slave i noen år,
og så ble han kastet i fengsel
for noe han ikke hadde gjort.
I fengselet ba han til Gud
og tydet andres drømmer.

Etter mange år ble han hentet til slottet.
«Kan du tyde drømmer?» spurte farao.
«Ikke jeg, men Gud forteller meg hva de betyr,» sa Josef.
Da fortalte farao om drømmen han hadde hatt.

Farao hadde drømt at han sto ved Nilen.
Opp fra elva steg det sju kuer, fine og fete.
Etter dem steg sju andre kuer opp fra elva.
De var stygge og magre og spiste opp de fete kuene.
Farao hadde også drømt om sju kornaks,
tykke og gode, de vokste på ett strå.
Etter dem skjøt det opp sju andre kornaks,
tynne og svidd av vinden.
De tynne aksene slukte de tykke.

«Hva betyr det?» spurte farao.
Josef sa at Gud hadde vist farao fremtiden:
Etter sju gode år med mye korn
skulle det komme sju år der folk sultet.
Josef ga farao det rådet
at hele landet skulle spare korn i de gode årene,
så de hadde nok mat i de sju årene med sult.
Farao sa: «Et godt råd! Du er en klok mann.
Du skal lede dette arbeidet!»

Josef ble den øverste lederen i Egypt,
nest etter farao selv.
Alle bøyde seg for ham.
Han bygde kornlagre og samlet opp i de gode årene,
så alle kunne få kjøpt korn når de trengte det.
Da de dårlige årene kom,
var det ingen i Egypt som sultet.

Folk kom langveisfra for å kjøpe korn.
Også Josefs brødre reiste fra Kanaan til Egypt.
De kjente ikke Josef igjen,
men kastet seg ned for ham med ansiktene mot jorden.
De håpet den mektige mannen ville la dem kjøpe korn.

Josef lot som han ikke kjente dem igjen.
Han sa strengt til dem: «Dere er spioner!»
«Nei, vi er ærlige folk!» svarte de.
Vi er kommet for å kjøpe mat.»
De sa at de var fra Kanaan.
En gang hadde de vært tolv brødre,
men en var død, og den yngste var igjen hos faren.
«Bevis det! Ta ham hit!» befalte Josef.

Brødrene dro hjem med kornet
og hentet den yngste broren.
Da lillebror Benjamin kom til Egypt og de møttes,
måtte Josef løpe ut av rommet.
Han ville ikke vise at han gråt.

Så lurte Josef brødrene sine.
Han fikk lagt et sølvbeger i Benjamins kornsekk
og befalte at den som hadde stjålet begeret,
skulle være igjen som slave i Egypt.
Men da brødrene oppdaget hvor begeret lå,
flerret de klærne sine,
kastet seg til jorden foran Josef
og ba: «Ikke ta Benjamin!
Da dør vår far av sorg.
Ta en av oss som slave i stedet!»

Da begynte Josef å gråte høyt
og sa: «Jeg er Josef, broren deres.»
Brødrene stirret på ham i skrekk.
«Jeg tilgir dere!» sa han.
«Dere ville gjøre ondt mot meg,
men Gud ville at det skulle bli til noe godt.
Han sendte meg hit for å redde Egypt,
og for å redde dere også.»

Da brødrene kom tilbake til Kanaan,
sa far Jakob om og om igjen:
«Tenk at sønnen min Josef fortsatt lever!»
Far Jakob og brødrene flyttet til Egypt,
og Josef sørget godt for dem.

Les historien i Bibelen

1Josef ble ført ned til Egypt. Potifar, en egypter som var hoffmann hos farao og sjef for livvakten, kjøpte ham av ismaelittene som hadde tatt ham med dit. 2Herren var med Josef og lot ham lykkes. Han ble boende i huset til sin egyptiske herre. 3Herren hans så at Herren var med ham og lot ham lykkes i alt han gjorde. 4Josef vant velvilje hos herren sin og ble hans tjener. Potifar satte ham til å styre sitt hus og lot ham ta hånd om alt han eide. 5Og fra den tid egypteren satte ham over sitt hus og alt han eide, velsignet Herren hans hus på grunn av Josef. Herrens velsignelse hvilte over alt han eide, både i huset og på marken. 6Han lot Josef ta hånd om alt han eide, og bekymret seg ikke for noe bortsett fra maten han spiste.Josef var velskapt og vakker. 7En tid etter hendte det at herrens kone kastet sine øyne på ham. «Ligg med meg!» sa hun. 8Men han ville ikke og sa til henne: «Se, min herre trenger ikke å bekymre seg for noe i huset, han har latt meg ta hånd om alt. 9Han er ikke større i dette huset enn jeg. Han har ikke nektet meg noe unntatt deg, for du er hans kone. Hvordan skulle jeg kunne gjøre noe så ondt og synde mot Gud?» 10Hun snakket til Josef dag etter dag, men han hørte ikke på henne og ville ikke ligge med henne eller være sammen med henne. 11Så hendte det en dag at han kom inn i huset for å gjøre arbeidet sitt. Ingen av husets folk var inne. 12Da grep hun fatt i kappen hans og sa: «Ligg med meg!» Men han rømte ut av huset og lot kappen bli igjen i hendene hennes. 13Da hun så at han lot kappen bli igjen i hendene hennes og selv rømte ut, 14ropte hun på husets folk og sa: «Se! Mannen min har tatt inn i huset en hebreer som gjør oss til latter. Han kom til meg og ville ligge med meg, men jeg ropte så høyt jeg kunne. 15Og da han hørte at jeg satte i å rope, lot han kappen være igjen hos meg og rømte ut.» 16Så tok hun vare på kappen til herren hans kom hjem. 17Hun fortalte ham den samme historien: «Den hebraiske slaven som du har tatt inn til oss, kom til meg og ville gjøre meg til latter. 18Men da jeg satte i å rope, lot han kappen være igjen hos meg og rømte ut.» 19Josefs herre ble brennende harm da han hørte hva hans kone fortalte. «Dette har slaven din gjort mot meg», sa hun. 20Han tok Josef og satte ham i fengselet der kongens fanger satt lenket. Han ble sittende der i fengselet. 21Men Herren var med Josef og viste ham godhet. Han lot ham finne godvilje hos fengselsbestyreren. 22Han lot Josef ta hånd om alle fangene i fengselet og alt som skulle gjøres der. 23Bestyreren selv hadde ikke tilsyn med noe av det Josef hadde fått hånd om. For Herren var med Josef. For Herren lot alt han gjorde, lykkes for ham. 1Jakob kalte sønnene sine til seg og sa: Kom sammen, så vil jeg fortelle hva som skal hende dere i dager som kommer: 2Kom sammen og hør, dere Jakobs sønner, hør på Israel, deres far! 3Ruben, du er min førstefødte, min kraft og den første frukt av min manndom, størst i heder, størst i makt. 4Men du bruser over som vannet, derfor skal du ikke ha noe fortrinn. For da du steg opp i din fars seng, vanæret du den – i mitt leie steg han opp. 5Simon og Levi er brødre. Våpnene deres er redskap for vold. 6Min sjel, møt ikke i deres råd! Min ære, vær ikke med i deres forsamling! For i sinne drepte de menn, egenrådig skamskar de okser. 7Forbannet er sinnet deres, for det er kraftig, og raseriet, for det er voldsomt! Jeg vil splitte dem i Jakob og spre dem ut i Israel. 8Juda, deg priser dine brødre, du har hånden på fiendens nakke, din fars sønner bøyer seg for deg. 9Juda er en løveunge! Fra byttet reiser du deg opp, min sønn. Han legger seg til ro og strekker seg som en løve, som en løvinne – hvem vekker ham? 10Septer skal ikke vike fra Juda eller herskerstav fra hans føtter til han som eier den, kommer, han som folkene skal lyde. 11Han binder eselet i vinstokken, eselfolen ved den edle ranken. Han vasker klærne sine i vin, kjortelen i drueblod. 12Øynene hans er mørkere enn vin, tennene hvitere enn melk. 13Sebulon bor ved havets kyst, kysten der skipene legger til, hans grense går til Sidon. 14Jissakar er et velbygd esel som ligger mellom to kløvkurver. 15Han så at det var godt å hvile, og at landet var vakkert. Da bøyde han nakken under byrden og ble en ufri slave. 16Dan skal dømme folket sitt som en av Israels stammer. 17Dan skal være en slange ved veien, en giftig slange på stien som biter hesten i hælene så rytteren faller bakover. 18– Jeg venter på din frelse, Herre. 19Gad blir angrepet av røverflokker, men angriper selv og forfølger dem. 20Fra Asjer kommer det god mat, han setter fram kongelige retter. 21Naftali er en hind som løper fritt; han taler vakre ord. 22Josef er et ungt frukttre, et ungt frukttre ved kilden; greinene klatrer opp etter muren. 23Bueskytterne gjør ham bitter, de skyter på ham og angriper ham. 24Men buen hans er stødig, armer og hender er smidige takket være Jakobs Mektige, han som er gjeteren, Israels Klippe, 25din fars Gud, han som hjelper deg, Den veldige, han som velsigner deg med velsignelse fra himmelen der oppe, med velsignelse fra dypet der nede, med velsignelse fra bryst og morsliv. 26Din fars velsignelser er rikere enn velsignelsene til de evige fjell, enn herligheten til de eldgamle høyder. La dem komme over Josefs hode, over issen til ham som er fyrste blant sine brødre! 27Benjamin er en jagende ulv. Om morgenen eter han sitt rov, om kvelden deler han byttet. 28Dette er alle Israels stammer, tolv i tallet, og dette sa deres far til dem. Han velsignet dem og ga hver av dem en egen velsignelse. 29Jakob ga dem denne befalingen: «Nå skal jeg bli forent med mitt folk. Gravlegg meg da hos fedrene mine i hulen på hetitten Efrons mark! 30Det er den hulen som er på Makpela-marken, øst for Mamre i Kanaan, det jordstykket Abraham kjøpte av hetitten Efron for å ha til gravsted. 31Der gravla de Abraham og Sara, hans kone; der gravla de Isak og Rebekka, hans kone; og der gravla jeg Lea. 32Marken og hulen der er kjøpt fra hetittene.» 33Da Jakob hadde gitt sønnene sine denne befalingen, trakk han føttene opp i sengen. Så utåndet han og ble forent med sitt folk.

Les i nettbibelen