Moses i kurven

Jakob tok med seg sin store familie til Egypt
fordi det var tørke og sult i deres land,
men i Egypt var det mat.
Det hadde Josef, Jakobs sønn, sørget for.
Jakobs slekt fikk bo i Egypt, og de fikk mange barn.
Josef hadde ordnet alt til det beste for dem.
Etter en tid døde Jakob, og siden Josef og brødrene hans.

Så gikk det mange år, og Jakobs slekt vokste.
De ble kalt Israels folk der i det fremmede landet.
En ny farao kom til makten i Egypt.
Han husket ikke Josef som hadde reddet dem fra å sulte.
Han så bare at utlendingene ble flere og flere.

Det likte han ikke, for hva ville skje om fiender kom?
Ville utlendingene slå seg sammen med dem?
Ville de kjempe mot egypterne og overta landet?
Han bestemte seg for å gjøre Israels folk til slaver.
Han tvang dem til å arbeide for ham.
Han pisket dem til å bygge byer i Egypt.

Men enda så hardt han drev dem,
enda så mange teglstein de måtte støpe,
enda så mange tårer de gråt hver dag,
så ble Israels folk flere og flere.

«De nyfødte må dø!» befalte farao.
«De fremmede må ikke blir flere enn oss.»
Han ba jordmødrene drepe de nyfødte guttebarna.
Men to av jordmødrene, Sjifra og Pua, fulgte ikke ordren.
De lot guttene leve og lot som om
mødrene hadde født før jordmødrene kom.

Folket ble stort og svært tallrikt.
Farao visste ikke hva han skulle gjøre.
Han befalte egypterne: «Redd landet!
Kast hver nyfødt israelsgutt i Nilen!»

Men hans egen datter fulgte ikke ordren.
En dag hun badet i elva, fant hun en sivkurv.
I kurven lå et spedbarn. Det var en gutt.
Prinsessen skjønte godt hvilket folk han tilhørte,
men sa: «Denne gutten skal være min sønn.
Jeg vil kalle ham Moses, det betyr ‘å dra opp’,
for jeg har dratt ham opp av vannet.»

Slik reddet hun han som mange år senere
skulle bli den som reddet folket fra slaveri.

Les historien i Bibelen

1Dette er navnene på Israels sønner som kom til Egypt; de kom sammen med Jakob, hver med sin husstand: 2Ruben, Simon, Levi og Juda, 3Jissakar, Sebulon og Benjamin, 4Dan og Naftali, Gad og Asjer. 5Det var i alt sytti personer som stammet fra Jakob. Josef var allerede i Egypt. 6Så døde Josef og alle brødrene hans og hele dette slektsleddet. 7Men israelittene var fruktbare, de økte, ble mange og svært tallrike. Hele landet ble fullt av dem. 8Det sto fram en ny konge i Egypt, en som ikke visste om Josef. 9Han sa til folket sitt: «Se, Israelsfolket er blitt for stort og tallrikt for oss. 10Kom, la oss gå klokt til verks mot dem, så de ikke blir enda flere! For blir det krig, slår de seg kanskje sammen med fiendene våre, kjemper mot oss og drar fra landet.» 11De satte så oppsynsmenn over israelittene for å plage dem med tvangsarbeid. De måtte bygge to forrådsbyer for farao, Pitom og Ramses. 12Men jo mer de ble plaget, jo flere ble de, og jo mer bredte de seg ut. Og egypterne ble redde for israelittene. 13De tvang israelittene til slavearbeid 14og gjorde livet bittert for dem. De påla dem hardt arbeid med leire og teglstein og all slags arbeid ute på marken. Alt dette slavearbeidet ble israelittene tvunget til å gjøre. 15Kongen i Egypt sa til hebreernes jordmødre – den ene het Sjifra og den andre Pua: 16«Når dere hjelper hebreerkvinnene til å føde, skal dere se etter i fødestolen: Er det en gutt, skal dere drepe ham; er det en jente, skal hun få leve.» 17Men jordmødrene fryktet Gud og gjorde ikke som egypterkongen hadde sagt til dem. De lot guttene leve. 18Da kalte egypterkongen jordmødrene til seg og sa: «Hvorfor gjør dere dette? Dere lar guttene leve!» 19Jordmødrene svarte farao: «Hebreerkvinnene er ikke slik som de egyptiske. De er mer livskraftige. Før jordmoren kommer til dem, har de født.» 20Da gjorde Gud vel imot jordmødrene, og folket ble stort og svært tallrikt. 21Og fordi jordmødrene fryktet Gud, ga han dem etterkommere. 22Da befalte farao hele folket sitt: «Hver nyfødt gutt skal dere kaste i Nilen, men døtrene skal dere la leve!» 1Det var en mann av Levis hus som giftet seg med en levitt-datter. 2Kvinnen ble med barn og fødte en sønn. Da hun så at det var en fin gutt, gjemte hun ham i tre måneder. 3Men da hun ikke kunne holde ham gjemt lenger, laget hun en kurv av papyrusrør til ham. Den tettet hun med bek og tjære. Så la hun gutten i kurven og satte den ut i sivet ved bredden av Nilen. 4Søsteren hans stilte seg et stykke unna for å se hva som ville skje med ham. 5Da kom faraos datter ned til elven for å bade, mens de unge jentene i følget hennes gikk fram og tilbake langs elvebredden. Hun fikk øye på kurven i sivet og sendte en av tjenestejentene sine for å hente den. 6Så åpnet hun den og fikk se gutten, et lite barn som lå og gråt. Hun syntes synd på ham og sa: «Dette er et av hebreernes guttebarn.» 7Da sa søsteren hans til faraos datter: «Skal jeg gå og hente en hebreerkvinne som kan amme gutten for deg?» 8«Ja, gå!» sa faraos datter. Så gikk den unge jenta og hentet moren til gutten. 9Faraos datter sa til henne: «Kan du ta denne gutten og amme ham for meg? Jeg skal gi deg lønn.» Og kvinnen tok gutten og ammet ham. 10Gutten vokste opp, og hun gikk til faraos datter med ham, og gutten ble en sønn for henne. Hun ga ham navnet Moses, «for jeg har dratt ham opp av vannet», sa hun.

Les i nettbibelen