Guds rike (Matt 13,1-58)

1Samme dag gikk Jesus ut av huset og satte seg nede ved sjøen. 2Det samlet seg så mye folk omkring ham at han måtte gå ut i en båt og sitte i den, mens folkemengden sto inne på stranden. 3Og han talte til dem i mange lignelser og sa:«En såmann gikk ut for å så. 4Og da han sådde, falt noe ved veien, og fuglene kom og tok det. 5Noe falt på steingrunn hvor det var lite jord, og det skjøt straks i været fordi jordlaget var tynt. 6Men da solen steg, ble det svidd og visnet fordi det ikke hadde fått slå rot. 7Noe falt blant tornebusker, og tornebuskene vokste opp og kvalte det. 8Men noe falt i god jord og bar frukt: noe hundre, noe seksti, noe tretti ganger det som ble sådd. 9Den som har ører, hør!» 10Da kom disiplene til ham og spurte: «Hvorfor taler du til dem i lignelser?» 11Han svarte: «Dere er det gitt å kjenne himmelrikets hemmeligheter, men dem er det ikke gitt. 12For den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har. 13Derfor taler jeg til dem i lignelser, fordi de ser uten å se, de hører uten å høre eller forstå. 14På dem blir dette profetordet av Jesaja oppfylt: Dere skal høre og høre, men ikke forstå, se og se, men ikke skjelne! 15For dette folkets hjerte er blitt fett, tungt hører de med ørene, og øynene har de lukket til, så de ikke kan se med øynene, ikke høre med ørene, ikke forstå med hjertet og ikke vende om, så jeg får helbrede dem. 16Men salige er deres øyne, for de ser, og deres ører, for de hører. 17Sannelig, jeg sier dere: Mange profeter og rettferdige ønsket å få se det som dere ser, men fikk ikke se det, og høre det som dere hører, men fikk ikke høre det. 18Så hør nå hvordan lignelsen om såmannen skal tydes: 19Hver gang noen hører ordet om riket og ikke skjønner det, kommer den onde og røver det som er sådd i hjertet. Dette er det som ble sådd ved veien. 20Det som ble sådd på steingrunn, det er den som straks tar imot ordet med glede når han hører det. 21Men han har ingen rot og holder ut bare en tid. Når han møter motgang eller forfølgelse for ordets skyld, faller han straks fra. 22Det som ble sådd blant tornebusker, det er den som hører ordet, men dette livets bekymring og rikdommens bedrag kveler ordet, så det ikke bærer frukt. 23Men det som ble sådd i den gode jorden, det er den som hører ordet og forstår det. Han bærer frukt: hundre, seksti, tretti ganger det som ble sådd.» 24Han la fram for dem en annen lignelse og sa: «Himmelriket kan sammenlignes med en mann som hadde sådd godt korn i åkeren sin. 25Og mens alle sov, kom fienden hans og sådde ugress blant hveten og gikk sin vei. 26Da kornet skjøt opp og satte aks, kom også ugresset til syne. 27Tjenerne gikk til jordeieren og sa: ‘Herre! Var det ikke godt korn du sådde i åkeren? Hvor kommer da ugresset fra?’ 28‘Det har en fiende gjort’, svarte han. Tjenerne spurte ham: ‘Vil du vi skal gå og luke det bort?’ 29‘Nei’, svarte han, ‘for når dere luker bort ugresset, kunne dere samtidig komme til å rykke opp hveten. 30La dem begge vokse der sammen til høsten kommer. Og når det er tid for innhøsting, skal jeg si til dem som høster inn: Sank først sammen ugresset og bind det i bunter for å brenne det. Men hveten skal dere samle i låven min.’» 31En lignelse til la han fram: «Himmelriket er likt et sennepsfrø som en mann tok og sådde i åkeren sin. 32Det er mindre enn noe annet frø, men når det har vokst opp, er det større enn andre hagevekster, så det blir til et tre, og himmelens fugler kommer og bygger rede i greinene på det.» 33Enda en lignelse fortalte han dem: «Himmelriket er likt en surdeig som en kvinne tok og la inn i tre mål mel, så det hele til slutt var gjennomsyret.» 34Alt dette talte Jesus i lignelser til folket, og uten lignelser sa han ikke noe til dem. 35Slik skulle det ordet oppfylles som er talt gjennom profeten: Jeg vil åpne min munn og tale i lignelser, bære fram det som har vært skjult fra verdens grunnvoll ble lagt. 36Så forlot han folkemengden. Da han var kommet inn i huset, gikk disiplene til ham og sa: «Forklar oss lignelsen om ugresset i åkeren!» 37Han svarte: «Den som sår det gode kornet, er Menneskesønnen. 38Åkeren er verden. Det gode kornet er de som er rikets barn, ugresset er den ondes barn. 39Fienden som sådde ugresset, er djevelen. Høsten er verdens ende, de som høster inn, er englene. 40Og slik som når ugresset blir sanket sammen og brent på ilden, slik skal det gå ved verdens ende: 41Menneskesønnen skal sende ut sine engler, og de skal sanke sammen og ta bort fra hans rike alt som fører til fall, og alle som gjør urett. 42Så skal de kaste dem i ildovnen, der de gråter og skjærer tenner. 43Da skal de rettferdige skinne som solen i sin Fars rike. Den som har ører, hør! 44Himmelriket er likt en skatt som var gjemt i en åker. En mann fant den, dekket den til igjen, og i sin glede gikk han bort og solgte alt han eide, og kjøpte åkeren. 45Himmelriket er også likt en kjøpmann som lette etter fine perler. 46Da han fant en særlig verdifull perle, gikk han bort og solgte alt han eide, og kjøpte den. 47På samme måte er himmelriket likt en dragnot som ble satt i sjøen og fanget fisk av alle slag. 48Da den var full, dro fiskerne den opp på stranden. De satte seg ned og samlet de gode fiskene i kar, men kastet ut de ubrukelige. 49Slik skal det gå ved verdens ende: Englene skal dra ut og skille de onde fra de rettferdige 50og kaste dem i ildovnen, der de gråter og skjærer tenner. 51Har dere forstått alt dette?» «Ja», svarte de. 52Da sa han til dem: «Derfor er enhver skriftlærd som er blitt himmelrikets disippel, lik en husherre som henter fram nytt og gammelt av sitt forråd.» 53Da Jesus var ferdig med å fortelle disse lignelsene, brøt han opp derfra 54og kom til hjemstedet sitt. Der underviste han folket i synagogen deres så de var slått av undring og spurte: «Hvor kommer denne mannens visdom og mektige gjerninger fra? 55Er ikke dette tømmermannens sønn? Og heter ikke hans mor Maria og hans brødre Jakob og Josef og Simon og Judas? 56Og søstrene hans, bor de ikke her alle sammen? Hvor har han så alt dette fra?» 57Og de ble forarget og avviste ham. Men Jesus sa til dem: «En profet blir ikke foraktet noe annet sted enn på hjemstedet og i sitt eget hus.» 58Og han gjorde ikke mange mektige gjerninger der på grunn av vantroen deres.