Evangeliet til alle (Apg 10,1-11,18)

Historien om Jesus starter med skapelsen og strekker seg helt til fullendelsen. Denne leseplanen er en mulighet til å komme i gang med å lese Bibelen som en lang, sammenhengende fortelling.

Evangeliet til alle

Apostelgjerningene 10,1–11,18

Les i nettbibelen.

1I Cæsarea bodde en mann ved navn Kornelius, som var offiser ved Den italiske bataljon. 2Han var en from mann, og både han og hele hans hus hørte til dem som fryktet Gud. Han ga ofte gaver til de fattige blant jødene og ba stadig til Gud. 3En dag ved den niende time hadde han et syn. Han så tydelig en Guds engel som kom inn til ham og sa: «Kornelius!» 4Kornelius stirret på ham og sa forferdet: «Hva vil du, herre?» Engelen svarte ham: «Dine bønner og gaver til de fattige har steget opp til Gud, så han er blitt minnet om deg. 5Nå skal du sende noen menn til Jaffa for å hente en mann ved navn Simon med tilnavnet Peter. 6Han er gjest hos garveren Simon, som bor i et hus nede ved sjøen.» 7Da engelen som talte til ham, var borte, tilkalte Kornelius to tjenere og en from soldat fra livvakten sin. 8Han forklarte dem saken og sendte dem av sted til Jaffa. 9Dagen etter, mens de var underveis og nærmet seg Jaffa, gikk Peter opp på taket for å be; det var ved den sjette time. 10Han ble sulten og ville spise. Mens de holdt på å lage maten, kom han i ekstase. 11Han så at himmelen hadde åpnet seg, og at noe dalte ned; det så ut som en stor duk som ble firt ned mot jorden etter de fire hjørnene. 12I den var alle slags firbeinte dyr og krypdyr som lever på jorden, og alle slags fugler under himmelen. 13Og en stemme sa til ham: «Stå opp, Peter, slakt og spis!» 14Men Peter svarte: «Det kan jeg ikke, Herre! For jeg har aldri spist noe vanhellig og urent.» 15For andre gang talte stemmen til ham: «Det som Gud har sagt er rent, må ikke du kalle urent.» 16Dette hendte tre ganger, og så ble duken tatt opp til himmelen igjen. 17Mens Peter ennå var i villrede om hva dette synet skulle bety, kom utsendingene fra Kornelius. De hadde spurt seg fram til Simons hus og sto nå foran porten. 18De ropte inn og spurte om Simon med tilnavnet Peter var gjest der. 19Peter tenkte fremdeles på synet da Ånden sa til ham: «Her er tre menn som spør etter deg. 20Skynd deg og gå ned; du skal følge med dem uten å nøle, for jeg har sendt dem.» 21Peter gikk ned til mennene og sa: «Det er meg dere spør etter. Hvorfor er dere kommet hit?» 22De svarte: «Vi er sendt av offiseren Kornelius, en rettskaffen og gudfryktig mann som hele det jødiske folk har bare godt å si om. Han har fått et budskap fra en hellig engel som sa at han skulle hente deg hjem til seg og høre hva du har å si.» 23Så ba Peter dem inn og lot dem bo der som gjester.Neste dag ga han seg i vei sammen med dem, og noen av brødrene fra Jaffa fulgte med. 24Dagen etter nådde de Cæsarea. Kornelius ventet dem og hadde bedt sammen sine slektninger og nærmeste venner. 25Da Peter skulle gå inn, kom Kornelius og møtte ham, kastet seg ned foran føttene hans og tilba ham. 26Men Peter reiste ham opp og sa: «Reis deg, jeg er også bare et menneske.» 27Peter snakket med ham mens de gikk inn, og han så at mange mennesker hadde kommet sammen. 28Han sa til dem: «Dere vet at det ikke er tillatt for en jøde å omgås eller besøke noen fra et annet folk. Men Gud har vist meg at jeg ikke skal kalle noe menneske vanhellig eller urent. 29Derfor kom jeg da jeg ble budsendt, uten å gjøre innvendinger. Men nå spør jeg: Hvorfor har dere sendt bud på meg?» 30Kornelius sa da: «På denne tiden for tre dager siden, altså ved den niende time, var jeg hjemme og ba. Med ett sto en mann i lysende klær foran meg 31og sa: ‘Kornelius, Gud har hørt din bønn og er blitt minnet om dine gaver til de fattige. 32Send bud til Jaffa og be Simon med tilnavnet Peter komme hit. Han er gjest hos garveren Simon, som bor nede ved sjøen.’ 33Med en gang sendte jeg bud etter deg, og det var godt at du kom. Nå er vi alle samlet for Guds ansikt og vil høre alt som Herren har pålagt deg å si.» 34Da tok Peter til orde og sa: «Nå forstår jeg virkelig at Gud ikke gjør forskjell på folk, 35men at han fra alle folkeslag tar imot hver den som frykter ham og gjør det som er rett. 36Dere kjenner det ordet han sendte til Israels folk: det gode budskapet om fred ved Jesus Kristus, han som er Herre over alle. 37Dere vet om det som begynte i Galilea etter at Johannes hadde forkynt sin dåp, og som siden spredte seg over hele Judea: 38Jesus fra Nasaret ble salvet av Gud med Hellig Ånd og kraft, og han gikk omkring overalt og gjorde vel og helbredet alle som var underkuet av djevelen, for Gud var med ham. 39Og vi er vitner om alt han gjorde rundt omkring i jødenes land og i Jerusalem, han som de hengte på et tre og drepte. 40Gud reiste ham opp på den tredje dagen og lot ham tre synlig fram, 41ikke for hele folket, men for de vitnene Gud på forhånd hadde utvalgt, for oss som spiste og drakk sammen med ham etter at han var stått opp fra de døde. 42Og han påla oss at vi skulle forkynne for folket og vitne at han er den som Gud har satt til dommer over levende og døde. 43Om ham vitner alle profetene og sier at alle som tror på ham, skal få tilgivelse for syndene ved hans navn.» 44Mens Peter fremdeles talte, kom Den hellige ånd over alle som hørte Ordet. 45De troende av jødisk ætt som var kommet dit sammen med Peter, ble forskrekket over at Den hellige ånds gave også ble øst ut over hedningene. 46For de hørte dem tale i tunger og lovprise Gud. Da sa Peter: 47«Disse har fått Den hellige ånd slik som vi. Kan noen da nekte dem vannet og hindre at de blir døpt?» 48Så bød han at de skulle døpes i Jesu Kristi navn. Etterpå ba de ham bli hos dem noen dager. 1Apostlene og brødrene omkring i Judea fikk nå høre at også hedningene hadde tatt imot Guds ord. 2Da Peter kom opp til Jerusalem, gikk de omskårne i rette med ham og sa: 3«Du har tatt inn hos uomskårne og spist sammen med dem.» 4Da begynte Peter å forklare alt for dem fra først til sist: 5«Jeg var i byen Jaffa. Mens jeg ba, kom jeg i ekstase og fikk et syn. Noe dalte ned, akkurat som en stor duk som ble firt ned fra himmelen etter de fire hjørnene, og den kom helt ned til meg. 6Jeg så nærmere på den og gransket den, og da fikk jeg se de firbeinte dyrene på jorden, de ville dyrene, krypdyrene og fuglene under himmelen. 7Jeg hørte også en røst si til meg: ‘Ta for deg, Peter, slakt og spis.’ 8Jeg svarte: ‘Ikke tale om, Herre! For aldri er noe vanhellig og urent kommet inn i min munn.’ 9For andre gang lød røsten fra himmelen: ‘Det som Gud har sagt er rent, må ikke du kalle urent.’ 10Dette hendte tre ganger, og alt ble tatt opp til himmelen igjen. 11I det samme sto det tre menn utenfor huset hvor vi bodde. De var utsendt til meg fra Cæsarea. 12Ånden sa til meg at jeg skulle dra sammen med dem uten å nøle. Disse seks brødrene reiste også med, og vi gikk inn i mannens hus. 13Han fortalte oss hvordan han i sitt eget hus hadde sett en engel som sa: ‘Send bud til Jaffa og be Simon med tilnavnet Peter komme hit. 14Han skal tale til deg med ord som blir til frelse for deg og hele ditt hus.’ 15Og da jeg begynte å tale, kom Den hellige ånd over dem, akkurat som over oss i begynnelsen. 16Da husket jeg Herrens ord, at han sa: ‘Johannes døpte med vann, men dere skal bli døpt med Den hellige ånd.’ 17Når Gud har gitt dem den samme gaven som vi fikk da vi kom til tro på Herren Jesus Kristus, hvem er da jeg, at jeg skulle kunne hindre Gud?» 18Da de hørte dette, slo de seg til ro, og de lovpriste Gud og sa: «Så har da Gud også latt hedningene få vende om til livet!»