Lågev budá

Israela vierrek lej dal gålmmå máno vájaldam åjdåmiehtsen.
Gå de jåvsådin Sinaiji, de dasi gådijt tsieggijin.
Moses manáj Sinaivárráj Jubmelav iejvvitjit.

Baddjen váren de Jubmel Mosesij hålaj:
“Mujte, gåktu dijáv gádjuv.
Dijájn sidáv lihtudit.
Jus muv budájt jegadihpit,
de lehpit boandás ja ájlis vierrek.”

Moses máhtsaj álmmugij hålatjit.
Álmmuk javlaj: “Tjuovvop Oajvev.”
De gábbmis balvva várráj lávaj,
eldagahtij ja átjek jutsáj, várev doargestahtij,
ja hábrrátjoarvve tjuodjalij.

Álmmuk balos vievkestij
ja balláj jábmemis.
“Ale Jubmel midjij håla!” tjuorvvun.
“Håla midjij Mosesa baktu!”
Báhtsin de mälggadin váres tjuottjotjit.
Moses gis balvvaj lahkanij.

Jubmelis oattjoj lågev budá.
Jubmel hålaj:
“Dujna e galga muv guoran ietjá jubmela.
Ale dåssjen ane Jubmelat namáv.
Basoda sábbádav.
Guddneda áhtját, ädnát.
Ale gåtte.
Ale gállasjvuodav doaje.
Ale suoláda.
Ale vierret guojmát vuosstij vihtanaste.
Ale hálijda guojmát äjgov.
Ale hálijda guojmát áhkáv jali barggev,
jali ga iehtjádav sujsta."

Moses váres máhtsaj.
Giehtoj álmmugij Jubmela gåhttjomav.
Budájt gulládijn, de álmmuk vuollánij.
Javllin: “Gájkav Jubmela gåhttjomav jegadup”.

Mosesa nuppát girje lågenanavtsát ja guoktalågåt låhkusis

Les historien i Bibelen

1Israelittene kom til Sinai-ørkenen i den tredje måneden etter at de hadde dratt ut av Egypt, på nymånedagen. 2De brøt opp fra Refidim og kom til Sinai-ørkenen. Israelittene slo leir der i ørkenen, de slo leir foran fjellet. 3Moses gikk opp til Gud. Da ropte Herren til ham fra fjellet: «Dette skal du si til Jakobs hus og fortelle til israelittene: 4Dere har sett hva jeg gjorde med egypterne, og hvordan jeg løftet dere på ørnevinger og bar dere hit til meg. 5Hvis dere adlyder min røst og holder min pakt, skal dere være min dyrebare eiendom framfor alle andre folk; for hele jorden er min. 6Dere skal være et kongerike av prester og et hellig folk for meg. Dette er de ordene du skal si til israelittene.» 7Da Moses kom tilbake, kalte han sammen folkets eldste og la fram for dem alle de ordene som Herren hadde pålagt ham. 8Og hele folket svarte i kor: «Alt det Herren har sagt, vil vi gjøre.» Dette svaret bar Moses tilbake til Herren. 9Da sa Herren til Moses: «Se, jeg kommer til deg i en tett sky, så folket kan høre når jeg snakker med deg. Da vil de stole på deg for alltid.» Moses fortalte Herren hva folket hadde sagt. 10Herren sa til Moses: «Gå til folket. Du skal hellige dem i dag og i morgen, og de skal vaske klærne sine. 11Den tredje dagen skal de holde seg klare, for på den dagen skal Herren stige ned på Sinai-fjellet for øynene på hele folket. 12Du skal trekke opp en grense foran folket og si: Vokt dere for å gå opp på fjellet eller røre ved foten av det! Hver den som rører ved fjellet, skal dø. 13Ingen hånd må røre ham. Han skal steines eller skytes. Enten det er et dyr eller et menneske, skal det ikke få leve. Når det lyder et langt hornstøt, kan de gå opp på fjellet.» 14Så gikk Moses ned fra fjellet til folket. Han helliget dem, og de vasket klærne sine. 15Han sa til folket: «Hold dere klare den tredje dagen! Kom ikke nær noen kvinne!» 16Da det ble morgen den tredje dagen, tok det til å tordne og lyne. En tung sky la seg over fjellet, og det gjallet høyt fra bukkehorn. Alt folket i leiren skalv av redsel. 17Men Moses førte folket ut av leiren for å møte Gud, og de stilte seg ved foten av fjellet. 18Hele Sinai-fjellet sto i røyk fordi Herren hadde steget ned på det i ild. Røyken steg opp som røyken av en smelteovn, og hele fjellet skalv. 19Lyden av bukkehorn ble sterkere og sterkere. Moses snakket, og Gud svarte ham med høy røst. 20Da steg Herren ned på toppen av Sinai-fjellet. Herren kalte Moses opp til toppen av fjellet, og Moses gikk opp. 21Herren sa til ham: «Gå ned og advar folket, så de ikke trenger seg fram til Herren for å se! For da kommer mange av dem til å falle. 22Selv prestene, som ellers får tre fram for Herren, må hellige seg, for at Herren ikke skal bryte inn blant dem.» 23Da sa Moses til Herren: «Folket kan ikke gå opp på Sinai-fjellet, for du har selv advart oss og sagt: Trekk opp en grense rundt fjellet og lys det hellig!» 24Herren sa til ham: «Gå ned, og kom så opp igjen sammen med Aron! Men prestene og folket må ikke trenge seg fram for å gå opp til Herren, for da bryter han inn blant dem.» 25Da gikk Moses ned til folket og sa det til dem. 1Gud talte alle disse ordene: 2Jeg er Herren din Gud, som førte deg ut av Egypt, ut av slavehuset. 3Du skal ikke ha andre guder enn meg. 4Du skal ikke lage deg gudebilder, ingen etterligning av noe som er oppe i himmelen eller nede på jorden eller i vannet under jorden. 5Du skal ikke tilbe dem og ikke la deg lokke til å dyrke dem! For jeg, Herren din Gud, er en nidkjær Gud som straffer barn i tredje og fjerde ledd for fedrenes synd når de hater meg, 6men viser trofast kjærlighet i tusen slektsledd mot dem som elsker meg og holder mine bud. 7Du skal ikke misbruke Herren din Guds navn, for Herren frikjenner ikke den som misbruker hans navn. 8Husk sabbatsdagen og hold den hellig. 9Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning, 10men den sjuende dagen er sabbat for Herren din Gud. Da skal du ikke gjøre noe arbeid, verken du eller din sønn eller din datter, verken slaven eller slavekvinnen din, verken buskapen din eller innflytteren som bor i byene dine. 11For på seks dager laget Herren himmelen og jorden, havet og alt som er i dem; men den sjuende dagen hvilte han. Derfor velsignet Herren sabbatsdagen og helliget den. 12Du skal hedre din far og din mor, så du kan leve lenge i det landet Herren din Gud gir deg. 13Du skal ikke slå i hjel. 14Du skal ikke bryte ekteskapet. 15Du skal ikke stjele. 16Du skal ikke vitne falskt mot din neste. 17Du skal ikke begjære din nestes hus. Du skal ikke begjære din nestes kone, slaven eller slavekvinnen hans, oksen eller eselet hans eller noe annet som hører din neste til.

Les i nettbibelen