Paulus sárnnet Atenan

Paulus lej ristagissan sjaddam.
Manádij väráldav miehtáj
ådå jáhkos giehttomin.
Dálla lej Atenaj jåvsådam.

Manáj tiempelalludagá stuorra tjuoldaj irkkáj.
Guhkes rájddon ledjin bårddum tjuollusijt ja álltárijt gierges.
Vuojnij dá tjuollusa ham ledjin jubmelij gåvvån.

Jåhtelappot, jåhtelappot låjdåstij mielanis råhkåla:
“Alme Jubmel, viehkeda muvva!
Dá almatja boajtojubmelij lunna gálatji.
Gåktus sijáv luluv gulldalahttet?”
De gávnaj álltárav váni tjuollusahtá,
gånnå lej tjálos: “Dåbdågahtes Jubmelij.”
Sjávot tsabmalij gijtov
ja alludagás luojttádij.

Vuollen stádan de almatjijgum ságastij,
gejt gahttunijn ja márnánijn iejvvij.
Muojon ham sij rudnin
ja gulldalin Paulusa ságajt Jubmelis.

Paulusav doalvvun stáda rádáj.
Ráden ledjin jiermmámusá tjoahken.

Sjávot råhkålij ja de sárnnedatjáj:
“Vuojnáv råhkålihpit amás Jubmelij.
Diehtebihtit gus, guhtis le?
Sån le má Oajvve, alme ja ednama sjivnnjediddje,
ij le ga tjuolos, ájnat viesso!

Jáhkkebihtit gus mälggadin le,
gássjel gávnnat?
Ij galla, juohkkahattja lahka gis.
Sujna ham mij viessop,
labudip ja lep.

Amás Jubmel ij le desti amás.
Rádjam le diehki Bárnes
ja suvva jábbmegijs tjuottjeldam.”

Muhtemij mielas sjåndårdij.
Iehtjáda gis gulldalin, guojmme guojmmáj nihkkustij javla:
“Miellagiddis. Viesso Jubmel gus?
Gulldalit lulujma duvva
dájs ássjijs nuppádis vil sárnnedimen.”

Ja vil muhtema jáhkkin sárnnáj.
Tjuovvolin Paulusav rádes vuolgedijn.

Apostelijdagoj lågenangiehttjit låhkusis

Les historien i Bibelen

16Mens Paulus ventet på dem i Aten, ble han rystet i sitt innerste over å se at byen var full av gudebilder. 17I synagogen førte han samtaler med jødene og dem som dyrket Gud, og på torget snakket han hver dag med dem han traff der. 18Noen av de epikureiske og stoiske filosofene diskuterte også med ham, og noen sa: «Hva er det egentlig denne pratmakeren har å si?» Men andre mente: «Han er visst en som forkynner fremmede guder.» Det var fordi han forkynte evangeliet om Jesus og oppstandelsen. 19Da tok de ham med seg og førte ham til Areopagos og sa: «Kan vi få vite hva for slags ny lære du kommer med? 20For det er merkverdige ting vi hører, og vi vil gjerne vite hva det egentlig dreier seg om.» 21Verken atenerne eller utlendingene som bor der, bruker tiden til noe annet enn å fortelle og høre siste nytt. 22Da sto Paulus fram for Areopagos-rådet og sa:«Atenske menn! Jeg ser at dere på alle måter er svært religiøse. 23For da jeg gikk omkring og så på helligdommene deres, fant jeg et alter med denne innskriften: ‘For en ukjent Gud’. Det som dere tilber uten å kjenne, det forkynner jeg dere. 24Gud, han som skapte verden og alt som er i den, han som er herre over himmel og jord, han bor ikke i templer reist av menneskehender. 25Han trenger heller ikke noe av det som menneskehender kan tjene ham med. Det er jo han som gir liv og ånde, ja, alt til alle. 26Av ett menneske har han skapt alle folkeslag. Han lot dem bo over hele jorden, og han satte faste tider for dem og bestemte grensene for deres områder. 27Dette gjorde han for at de skulle søke Gud, om de kanskje kunne lete seg fram og finne ham. Han er jo ikke langt borte fra en eneste av oss. 28For det er i ham vi lever, beveger oss og er til, som også noen av deres diktere har sagt: ‘For vi er hans slekt.’ 29Fordi vi altså er Guds slekt, må vi ikke tenke at guddommen ligner et bilde av gull eller sølv eller stein, formet av menneskers kunst eller tanke. 30Disse tidene med uvitenhet har Gud båret over med, men nå befaler han alle mennesker, hvor de enn er, at de må vende om. 31For han har fastsatt en dag da han skal dømme verden med rettferd, ved en mann han har utpekt til dette. Det har han bekreftet for alle mennesker ved å reise ham opp fra de døde.» 32Da de hørte om oppstandelse fra de døde, gjorde noen narr av ham, men andre sa: «Vi vil gjerne høre deg tale mer om dette en annen gang.» 33Så gikk Paulus fra dem. 34Men det var noen som sluttet seg til ham og kom til tro. Blant dem var Dionysios fra Areopagos-rådet og en kvinne som het Damaris, og noen andre.

Les i nettbibelen