Jerusalem håhkkån

Israel guokten rijkkan sirádij, gå gånågis Salomo lej vuolggám.
Álmmuk boajtojubmelijda råhkålij Jubmela lihtov doaje.
Goappásj ednamij vasjulasj ládaj.
Vuostatjin nuortap ednamav åmastin,
ja de oarjján Jerusalemav nihtodin.

Oarje maŋemus gånågis ij lim heva gånågissan.
Dagáj jur, gåktu sidáj.
Lájddij álmmugav stuojmmáj, majdis vuojtádaláj.

Babylona gånågis dåhku doarrofuovajt rájadij
ja Jerusalemav birástahtij guokta jage.
Stáda muvraj sisbielen de almatja nälggun.
Gå ällim desti biebmo,
de så vasjulasj muvrav besaj ja stádaj validij.

Åbbå álmmugav fáŋŋgan vuolgedin Babylonaj.
Dåssju häjomusá báhtsin.
Sijá duogen stáda ja tiempel buolijga.
Gájkka árvvodávverijt vasjulasj suoládij.
Álmmuk tjieroj vuolgedijn,
ájnat ittjij aktak sijáv gájo.
Lej gus Jubmel sijáv guodám?

Babylonaj jåvsådin.
Maŋenagi så de buojkkájin Jubmel lej aj danna.
Åhtsålin Jerusalemav ja Juda ednamijt,
valla ällim galla aktu allasisá dán amás dajvan.

Bissun tjoahken, ja guojmme guojmev måvtåstuhtij.
Basijt ávvudin
ja tjállusijt tjoahkkijin.
Juda vierrek sjattaj juvdáj vierregin dåppen nággojådon.
De dal mujttin ja diehtin, gudi ledjin.

Ájgge gålåj.
Gietjalåge jage maŋŋela de juvdáj vierrek
guláj besaj sijddaj máhttsat.
Ettjin galla almatja ságajt jáhke.
Jåhtin dagu niegon sijddaednamij oarjján.
Ajtu návti dáhpáduváj sijá viesodijn!

Fáronisá válldin tiemmpelis suoláduvvam árvvodávverijt.
Máhttsin de Jerusalemav ådåsis tsieggitjit.
Stáda muvrav åbddijin.
Gådijt ja tiemmpelav tsieggijin.
Ájgge galla gålåj.

Vijmak ållidijn
de härrá tjálatjoahkkev viedtjin,
gånnå lej Láhka, mavva ledjin Jubmelis oadtjum.
Ålmmå ja nissuna moadda tijma gulldala tjuodtjun
härráj lågådijn tjállusijt.
Ettjin ieme gielav dádjada,
valla muhtema gåjt jårggålin ja buojkodin tjállusijt.

Lágav guládijn ja buojkkádijn de gájkka tjierrujin.
Valla härrá hållin:
“Sihkastihtit gadnjalijt!
Sjållerdup uddni.
Rádjit biebmojt nälggojda!
Dálla de lep ajtu sijddaj jåvsådam.”

Nuppát Mujttalusgirje gålmmålågegudát låhkusis, tjuohteguoktalågeavtsát Sálmas, Nuppát Gånågisgirje guoktalågevidát ja Nehemja gávtsát låhkusis

Les historien i Bibelen

9Jojakin var åtte år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i tre måneder og ti dager. Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne. 10Ved årsskiftet sendte kong Nebukadnesar bud og lot ham hente til Babel, sammen med kostbare gjenstander fra Herrens hus. Så gjorde han Sidkia, Jojakins bror, til konge i Juda og Jerusalem. 11Sidkia var tjueen år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i elleve år. 12Han gjorde det som var ondt i Herren hans Guds øyne. Og han ydmyket seg ikke for Jeremia, profeten som talte ord fra Herrens munn. 13Sidkia gjorde til og med opprør mot kong Nebukadnesar, som hadde latt ham sverge seg troskap ved Gud. Han var stivnakket og hardhjertet og ville ikke vende om til Herren, Israels Gud. 14Også lederne blant prestene og folket ble mer og mer troløse, og de tok etter alle avskyelige skikker hos folkeslagene. De gjorde Herrens hus urent, det som han hadde helliget i Jerusalem. 15Herren, deres fedres Gud, sendte bud til dem sent og tidlig gjennom sine budbærere, for han ville skåne sitt folk og sin bolig. 16Men de hånte Guds sendebud, spottet hans ord og holdt profetene hans for narr, inntil Herrens harme mot folket sitt ikke lenger kunne stoppes. 17Da lot han kaldeerkongen dra opp mot dem. Han drepte de unge mennene deres med sverd i helligdommen, og han skånte verken gutter eller jenter, gamle eller skrøpelige. Alt ble overgitt i kongens hender. 18Alt utstyret i Guds hus, både stort og smått, skattene i Herrens hus og skattene til kongen og stormennene hans – alt tok han med seg til Babel. 19Så brente de opp Guds hus og rev ned Jerusalems mur. Alle borgene i byen satte de i brann, og de ødela alle kostbare gjenstander. 20De som slapp unna sverdet, førte han i eksil til Babel. Der ble de slaver for ham og sønnene hans helt til perserne fikk makten. 21Slik ble Herrens ord gjennom Jeremia oppfylt. Landet fikk hvile til det hadde tatt igjen sabbatsårene sine, så lenge det lå øde, til sytti år var gått. 22I det første året Kyros var konge i Persia, vakte Herren en tanke i ham for at det ordet som Herren hadde talt gjennom Jeremia, skulle bli oppfylt. Perserkongen Kyros sendte da ut en kunngjøring i hele sitt rike, både muntlig og skriftlig: 23«Så sier Kyros, kongen i Persia: Herren, himmelens Gud, har gitt meg alle kongeriker på jorden, og han har pålagt meg å bygge et hus for ham i Jerusalem i Juda. Hvem av dere hører til hans folk? Må Herren hans Gud være med ham. La ham dra opp!»

Les i nettbibelen

1Da samlet folket seg, alle som en, på plassen foran Vannporten. De ba Esra, den skriftlærde, om å hente boken med Moseloven, som Herren hadde gitt Israel. 2Presten Esra bar loven fram for forsamlingen, både menn og kvinner, alle som kunne forstå det de hørte. Det var den første dagen i den sjuende måneden. 3Han leste i lovboken på plassen foran Vannporten fra morgengry til midt på dagen for mennene og kvinnene, alle som kunne forstå. Hele folket lyttet til lovboken. 4Esra, den skriftlærde, sto på en forhøyning av tre som de hadde laget til dette. På hans høyre side sto Mattitja, Sjema, Anaja, Uria, Hilkia og Maaseja, og på hans venstre side sto Pedaja, Misjael, Malkia, Hasjum, Hasjbaddana, Sakarja og Mesjullam. 5Esra åpnet boken foran øynene på hele folket, for han sto høyere enn de andre. Da han åpnet den, reiste hele folket seg. 6Esra velsignet Herren, den store Gud, og hele folket løftet hendene mens de sa: «Amen, amen.» Så bøyde de seg ned og tilba Herren med ansiktet mot jorden. 7Levittene Josva, Bani, Sjerebja, Jamin, Akkub, Sjabbetai, Hodia, Maaseja, Kelita, Asarja, Josabad, Hanan og Pelaja forklarte loven for folket, som ble stående. 8De leste opp fra Guds lovbok mens de tolket og forklarte det som ble lest, slik at folket skulle forstå. 9Stattholderen Nehemja, presten Esra, den skriftlærde, og levittene som underviste folket, sa da til folkemengden: «Denne dagen er hellig for Herren deres Gud. Dere skal ikke sørge og ikke gråte!» For hele folket gråt da de hørte det som sto i loven. 10Han sa så til dem: «Gå og spis fete retter og drikk søt vin, og send mat som gaver til dem som ikke har noe! For denne dagen er hellig for vår Herre. Vær ikke bedrøvet! For gleden i Herren er deres styrke.» 11Levittene beroliget folkemengden og sa: «Vær stille, for dette er en hellig dag. Vær ikke bedrøvet!» 12Da gikk hele folket for å spise og drikke og sende gaver. De laget en stor fest, for de hadde forstått det som ble sagt til dem.

Les i nettbibelen